- Project Runeberg -  Samlede Skrifter : trykt og utrykt / Avhandlinger, opplysningsskrifter 7 : 1844-1845 /
314

(1918-1940) [MARC] Author: Henrik Wergeland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

314 Hassel-Nødder.
Hæslig? Min Gud, hvor gives der en slankere
og mere velskabt Kavaleer?
En Kappe og en Fjederhat,
og han gjør alle Don Juans Erobringer efter.
Selv Dødens Onne ere ikke saa hæslige som de,
der nylig krøb over mig: den falske Vens Fingre.
Dødens Figur har Regelmæssighedens Skjønhed;
hans Ansigt Aabenhedens; og hvilken kan være behageligere?
Dog er Han maaskee smukkere bag end foran;
men hvormange Mennesker ere ikke det?
Et Janusansigt har han idetmindste ikke.
Men Du, som har det — hvad om ogsaa selve Benene i dit Ansigt
ere fordrejede, naar Du ingen Kjødmaske har at trække derover?
Da vil Den, som finder Din Beenrad, faae Ret til at kalde Døden hæslig!
XVH. FAAER FANDEN FAT I ET HÅAR, SAA TÅGER
HAN HELE KROPPEN.
Den, der vil stille sig i Spidsen for en Oppositionspresse, maa
besidde Formuens Uafhængighed, om han ikke vil gaae tilgrunde,
efter en kortvarig Blomstring som en Slags Valmue paa Grændsen
af Blomst og giftigt Ukrud. At døe i en Rendesten bliver stun
dom den Forvovnes Lod. Den i hele Verden, som mindst bør
vove det, er dog en supplicerende fattig theologisk Kandidat.
Han dræber selve Haabet. Han gjør en dum Streg, og tvert
igjennem den sætter Departementet nok en Streg, og paa det
sorte Kors som deraf udkommer, faaer han slæbe sit hele Liv.
Uden endnu at have gjort en saadan Streg, bar jeg allerede
paa mit Kors, (med Tiden blev det en mangeaxet Veirmølle).
Uagtet man ikke vilde ansætte mig, lod man mig dog kaste den
ene Klat Skillinger efter den anden bort til stemplet Papiir til
nye unyttige Ansøgninger. Jeg ahnede, at det gik paa Livet løst,
og havde derfor begyndt at studere Medecin, skjøndt jeg frem
deles supplicerede, paa haabløst Maa og Faa, som naar man
pilker fra det skarptseilende Skib for dog at have noget at be
stille.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 14:30:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/wergeland/4-7/0324.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free