Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 1ste kap. Inledning og oversyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
3
samme synsvinkel. Det er gode grunner for å gjøre så. I
mange punkter samsvarer de i sin ferd og skjebne. De er
forlikt om somt de skal søke og annet de skal fly. De møtes
i vilkårene for livet og i den lodd de har å skulle dø alle,
oplever i stor mon de samme ting og føler dem på lignende
måte. Eftersom livet arter sig, slik er minen og faktene hos
dem alle tilhope. Alt efter det som times menneskene blir de
glade eller nedtyngde, blide eller vrede, sterke eller veike. Det
må være samme grunlag for livet deres; nogen regler, nogen
lover må styre gangen i menneskenes eksistens og deres måte
å ta livet på. — Det teoretiske billede kunde man nu vente
formet sig enkelt og klart efter den regel som er gitt med de
positive erfaringer, de faktiske vilkår. At menneskene er, stort
sett, bygget efter samme model, skulde vonlig føre til at de
hyllet en og samme livsfilosofi. Som hvermann vet er det ikke
så. Saken er: Vår sjel er noe annet enn en grammofonplate;
den ikke bare bentfrem tar mot de røster som lyder inn i den.
Alle intrykk fra verden utenom oss har noe de må igjennem,
og det kan volde at det blir en ny skikk på det hele. Like*
som et prisme bryter lyset og på den måten byr øiet et helt
annet intrykk enn før lysstrålene blev kløvd op. Menne*
skene eier et sådant brytningsmiddel overfor intrykkene,
tanken.
Den samler, ordner og sammenligner emnene for sjelen og
prøver således å løse opgavene som er lagt på den menneske*
lige personlighet. Mest metodisk arbeider tanken på løsningen
gjennem det man kaller vitenskap. Al vitenskap har historisk
sin rot i filosofien. En særegen gren innen filosofien er
psykologien, læren om sjelen og dens liv. Psykologen studerer men*
nesket slik som det tenker, føler, sanser, iakttar, lærer, husker,
tror og dømmer, vil og gjør sin gjerning. Med ett ord: psyko*
logien er læren om det menneskelige medvit og om det som
henger sammen med det, om bevisthetstilstanden i dens utvik*
lete former og i dens skjulte grunn, om alt som henger sammen
med vilkårene for personlig, åndelig eller sjelelig liv.
Somme amerikanske psykologer vil trekke grensene kring
faget trangere sammen. Psykologien, sier de, har bare å studere
hvorledes et levevesen som mennesket opfører sig. Alt det
andre er utenomsnakk. Behaviorism kalles retningen. Opgaven
for psykologien er, med nogenledes sikkerhet å kunne si i for*
veien, hvorledes levende individer — dyr, men især mennesker —
vil bære sig ad i de forskjellige tilfeller. Det mest kjente
behavioristiske verk er John B. Watson’s Psychology from the
standpoint of a behaviorist 1919. I den boken fins nok endel
ord om sådanne sjelelige processer som tenkning og hukom*
meise; men begreper som sansning, opfatning, opmerksomhet,
vilje, forestillingsbillede o. s. v. er utelatt, og ordet medvit
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
