Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10
blev retningen særlig sterkt representeret av tyske fysiologer og
filosofer. Kjent er det ord som en av dem lot falle: Uten
fosfor ingen tanke! — Det vi har å diskuttere er ikke materialis«
men som biologisk, ennu mindre som etisk teori, det er den
psykologiske hypotese som skal prøves. Når sjelslivet i nyere
tid unektelig i stor mon har været opfattet i materialistisk ånd,
så har to ting kanskje gjort mest til utfallet.
For det første det trykk man har lagt på en bestemt lære:
den om den uforandrete energimengde. Loven om energiens
vedlikehold blir nu hevdet også her, innen det bevisste liv.
Den fysikalske verden står under denne lov: De ulike former
for kraft kan skifte, gå over i hverandre, men noget blir ufor«
andret det samme: totalsummen av energi, d. v. s. av evnen
til å yte mekanisk arbeide. Robert Mayer og Helmholtz gikk
i brodden og viste, at loven passer for de forskjellige systemer
i naturen, slike som mekanisk trykk, kjemisk, elektrisk energi,
varme o. s. fr. Efter de undersøkelser som er gjort av Atwater 1
og Rubner2 er loven blitt tøgjet ut til å gjelde også for det
organiske liv og specielt for mennesket.
To rekker med energiforeteelser skal liknes: På den ene
siden står en energimengde som blir tilført legemet gjennem
næringen. Overfor den står en ånnen energimengde, nemlig
den som blir igjen, når det trekkes fra, som legemet skiller sig
med. Denne rest av energi som kommer legemet tilgode, kan
bestemmes nøie den og. Den holder livsprocessene igang for
tilsist å strømme ut til omverdenen som varme. Man har gjort
eksperimenter om saken, og de har vist at disse to sammen«
lignete energimengder svarer til hinannen. Det er samme energi«
verdi på begge sider. I den føde som legemet assimilerer
under matsmeltningen, og i den varmemengde som utvikles ved
at en arbeider, legemlig eller åndelig 3. Efter dette må en ikke
regne med nogen speciel krafthusholdning for sjelen. Visst er
det energi tilstede, der sjeleliv er forhånden. Men det er ikke
noe sjelen som sådan rutter med. Efter sin art er det legemlige
energiomsetninger det dreier sig om da og. Energi er idethele
et begrep som hører hjemme i fysiken; om sjelens liv kan det
bare brukes i overført betydning.
1 Neue Versuche über Stoff und Kraftwechsel im menschlichen Körper,
Ergebnisse der Physiologie bd. 3, 1. 1904.
2 Die Quelle der tierischen Wärme, Zeitschr. f. Biologie bd. 30. 1894.
8 Den danske psykolog Alfred Lehmann har ved egne eksperimenter
stilet på å gjøre dette regnestykke enda klarere. Han fører to størrelser op
til sammenligning: På den ene siden åndelig arbeide, på den andre utskil«
ling av kulsyre ved åndedraget. Dersom en gjør åndelig arbeide som leiter
på (tenker skarpt f. eks.), så økes tillagningen av kulsyre . . et bevis på at
det blir omsatt mere varme; Lehmann ser i dette en likefrem stadfestning på
teorien om at energiloven er virksom også ved sjelelige processer. Men det
blir uvisst om det som måles ikke er bare foreganger i den paralele fysio«
logiske årsaksrekke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
