Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
11
En neste kjensgjerning som har vendt sinnene bort fra en
spiritualistisk sjeleteori og fått tankene over i et annet far, er de
fremskritt som er gjort innen hjernefysiologien. De tok fatt
for nu nærpå to hundred år siden med de engelske associasjons*
psykologer. Vårt medvit, sa de, er bevegelser i hjernen. De
kjeder sig i hverandre, og denne associasjon skjuler hele gåten
ved tankelivet. Medvitet er forandringer i hjernetoet. Som
materialisten Carl Vogt uttrykker forholdet: A få sammentrek*
ning til, er det musklene har å gjøre; på samme måten er det
med hjernen: rent materielt producerer den tanker, bevegelser
og følelser. Tanken står i samme forhold til hjernen som gallen
til leveren.
Meget fruktbart var det at man festet opmerksomheten ved
hovedorganet for sjelslivets mekanisme, hjernen og idethele
nervene. Det er en opgave som ikke mere tapes avsyne, å
finne ut i det enkelte, om åndslivet i dets ulike former og i
dets forskjellige grader har paraleler i den anatomiske bygning
eller i de funksjonelle detaljer i nerveapparatet.
Umerkelig er diskusjonen glidd over fra materialismen til
den energetiske lære, den teori som holder energi for å være
det samlende uttrykk for de processer, som finner sted i uni*
verset, livløse såvelsom levende processer. På en måte går
denne læren imot materialismen. Eller rettere, læren om mate*
rien blir byttet om med en lære om energien, som et begrep
med samme plass i verdenskonstruksjonen som tidligere blev
tillagt stoffet. Den tilsynelatende kvalitative uensartethet hos
de siste stofelementer (atomene) har for vår nuværende opfat*
ning veket plassen for en forståelse av et indre slektskap og en
sammenheng mellem disse. Fortsatte undersøkelser om atomene,
deres sammensetning og bygning, om masse og bevegelse har
enn ytterligere styrket den energetiske naturopfatning. De radio*
aktive foreteelser peker på en energetisk byggeplan for verden.
Grunstoffene som man har talt om, kan kløves og løse sig op;
som det først blev vist på radium med dets overgang til helium.
Atomet blir for fysikerens øie omskapt fra sin gamle faste skik*
keise, til å bli skueplassen for en komposisjon av negativt ladete
enheter, såkalte elektroner; de siste er mekanistiske størrelser,
og løsningen på vårt problem blir muligens tilslutt den, at den
positivt ladete atomkjerne, protonen, må føres inn under samme
kategori den med. Billedet av atomet med det mektige spil av
elektroner svirrende rundt om protonen er ihvertfall avgjort
energetisk.
I opfatningen av naturens grunnart har det derfor skjedd et
stort omslag. Før skilte man mellem forskjellige typer med
energi, som f. eks. formenergi, strålende energi, lys, elektricitet
og varmebårer; og op mot energisystemene førte man som noe
for sig materien, som navn på det som står under tyngdeloven.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
