Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12
Men efter at Einstein har vist hvorledes treghet kan opfattes
som likeverdig med vektmasse, er energi og stoff gått op i en
høiere enhet, så loven om den uforandrete stofmengde i verden
faller sammen med loven om energiens konstans. — Alt dette
fører til, at energilæren overtar somme av synspunktene fra ma*
terialismen, der denne får utfolde sig. Påny er det gamle ideal
skutt frem: A søke den siste enhet, regne med bare ett verdens*
prinsip, istedetfor med et mangfold med kvaliteter. Man lærer
om en ensartet verdensenergi.
På spørsmålet om sjel og legeme har energistene et eget
svar. Mest kjent er energifilosofien hos kjemikeren Ostwald.
I verket Vorlesungen über Naturphilosophie 1902 gjennemfører
han en mekanistisk tydning av sjelelivet. Hele tilværet er en
energifunksjon. Medvit, sjel er specielle former av energi. —
Metodisk gjennemført er samme grunsyn blitt i Alfred Leh*
manns lære om den såkalte P *energi, den psykodynamiske teori,
fremsatt i hans Grundzüge der Psychophysiologie 1912.
Men om hele denne løsning på gåten er ikke bedre å si
enn at den er håpløs. En strømning på gang gjennem et nerve*
nett, og så igjen bevisste intrykk, tanker, indre rørelser . . .
Skulde disse to foreteelser virkelig være en og samme ting? —
Hvad skulde her være det samme?
Et eksempel: En musikvirtuos spiller nogen akkorder på et
klaver. Det vekker glede hos mig. Jeg oplever en lystkjensle.
Det er noe likeså faktisk som at cellevevet i planten ute på mar*
ken vokser under virkningen av solen som varmer. Hvad er
så her skjedd? Noen dirringer, rent mekaniske svingninger med
en bestemt lengde og periodisk karakter har gått ut fra klaver*
strengene; det lager sig noen bølger i luften. De samme luft*
bårer når mitt øre og de når tingene kring mig, således f. eks.
stolryggen. Begge deler, membranen i mitt øre og treet i stol*
ryggen blir revet med og tar til å dirre. Men musikalsk ny*
telse er jeg alene om å ha. Stolen kjenner ikke til den. Stolen
mottar noen dirringer. Jeg oplever likeså noen dirringer
(noen nervedirringer), og dessuten i og med dem enda noe
annet — noe åndelig.
3dje teori. Legeme og sjel er grunforskjellige. Vi har i
dem to virkelighetssystemer med inbyrdes uavhengig hushold
Dette er den dualistiske lære om tilværet.
I den eldste filosofi er dualismen sterkt utformet. Den lære
Platon har om ideene er, som før sagt, spiritualistisk, men den
munner ut i dualisme. Platonsk og dualistisk var den filo*
sofiske grunstemning i mellemaldren. En mere logisk form får
den dualistiske teori imidlertid først hos Descartes. Han
skiller mellem to strengt avgrensete verdener: tankens verden
og den utstrakte virkelighet. Det er to områder som ikke er
forenet ved noen bro. I Descartes’ ånd opfatter dualistene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
