Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme - 1ste tillegg. Om studiet av sjelens liv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17
på emnet, studerer de legemlige uttrykk for det sjelelige arbeide
og for de indre rørelser. Den som fant på metoden, Fechner,
mente med den å ha fått fatt på grunformelen for sjelens liv.
I det tok han feil. Det er høit op og langt fram enda. Men
der man drøfter den rette teori om sjelen, der har denne et ord
med i laget. — En kunde kalle den hypotesen som er lagt
frem nu tilsist for funksjonel monisme. Den er en form for
den paralelistiske lære og røter utav grunsynet hos Fechner.
Fechner gir et godt uttrykk for sin tanke om saken, når han
sier, at forholdet mellem sjel og legeme kan gjøres tydelig under
billedet av en kurve. Kurven selv er en eneste grafisk fore?
teelse, men vår opfatning av den skifter med det standpunkt
vi ser den fra. Sett fra ett hold er den konkav, sett fra et
annet konveks. På samme måten tar det sjelelig?legemlige sig
ut, alt eftersom synspunktet er et fysiologisk eller et psykologisk.
Som energifremtoning er tingen en og samme kjensgjerning.
Men sett fra én side er den nogen mekanisk?kjemiske processer
i en levende hjerne; sett fra en ånnen side er den farve, lys.
lyd, smak, lukt, varme, kulde, berøringsfornemmelse, følelse,
tanke o. s. fr.
For vår opfatning, vår verdsetning er her to rekker med
virkelighet: En fysiologisk rekke og en psykologisk. Hverken
blir det fysiologiske å holde for psykologisk eller omvendt. En
fysiologisk følelse er en uting, og det samme er den ubevisste
sjel. Det skal dog medgis, at feilen her kan ligge i uttryks?
måten. Hvad som skal skrives i margen mellem de to tekst?
rekker blir altid en" gåte som frister til nye tydninger. Den
nærmeste og største opgave er tvilløs. Den bær som overskrift
den psykofysiske paralelisme: Man har å studere forholdene
på begge sider og skildre dem en i senn, mens det spørsmålet
hvorledes de to rekker arbeider sammen, får vente med å løses
til en dag tiden er til det.
Første tillegg. Om studiet av sjelens liv.
Alt som hender tar medvitet op i sig og gir det tilbake på sitt vis. Den
bevisste sjel er — med et ord fra Aristoteles - en vesleverden, en mikro=
kosmos. Med det at emnene blir oplevinger for sjelen utvikler det sig meL
lem dem et indre samhold. De forener sig invortes på en måte som er
uten sidestykke ellers. Vi blir med dem hensatt i «en ny verden». I natu=
rens rike står enkelthetene på rad side om side. I sjelen er de floket i hver?
andre. — Likefullt er det gjørlig å skille enkelte stykker av sjelsinholdet ut
fra andre og således få frem i dagen specielle foreteelser, ulike i art, nogen;
dels avgrenset i tid: En skiftende rekke med sanseintrykk, med følelser,
minner og tanker i vår hu, med gjerninger og forsetter som optar oss. Psy?
kologien setter sig den opgaven å studere disse foreteelser og gjøre rede for
dem hver især, eftersom det er råd. Egentlig er det da bare én vei å gå:
En må la medvitet vitne om sig selv, mennesket må iaktta spillet i sitt eget
indre; selviakttagelse er navnet på grunmetoden. At behaviorismen nekter
2 — Aall: Psykologi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
