Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme - 1ste tillegg. Om studiet av sjelens liv
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18
dette, vil bli skjebnesvangert for hele denne retning i psykologien. De fakta
man retter opmerksomheten på kan, efter hele situasjonen for mennesket som
psykofysisk vesen, være av en dobbelt art. De kan være subjektive og da
bare melde sig for den som oplever dem i sitt medvit. Men de kan også
være objektive, og da åpner de adgang for iakttagelse også for andre men«
nesker; så den strenge regel om selviakttagelse her blir utfyllt til en viss
kant. De fakta det dreier sig om ved den objektive fenomenrekke er dels
legemsbevegelser og kjertelutsondringer, særlig utskilling av spytt og svett,
dels er de ytre resultater av bevegelser i det fysiske rom.
Det som skjer når sjelen er virksom kan melde sig med naturlig årsak
efter som livet lager det til. Men man kan også med plan og på kunstig
måte skape en bestemt psykologisk situasjon og. studere det som kommer
frem således. Den plan man går efter, det mål man stiler på, kan være kjent
for den som er oppe i det (såkalt fullkjent fremgangsmåte); eller vedkom=
mende kan være ukjent med formålet (vankjent fremgangsmåte). Resultatet
meddeler han på grunlag av selviakttagelse. Eller det ter sig i noe rent fysisk
som blir registreret. Metoden man går efter er lånt fra naturvitenskapen.
Den eier et utmerket middel til å løse opgaver av denne art; eksperiment er
navnet på denne metoden. Eksperimentet hører nu hjemme også i psyko*
logien. Det tok fatt ved det punkt der medvitet har åpenbar sammenheng
med legemet. Den eksperimentelle psykologi var fra først av psykofysik.
Senere har den nådd også rent sjelelige emner med sitt søkelys.
Et eksperiment i psykologien blir gjort på efternevnte måte: Man lar et
individ — forsøkspersonen — bli påvirket på en måte som er fastsatt i for*
veien og studerer de reaksjoner som følger på, d. v. s. hvorledes han er til
svars. Man går da ikke lenger og har det bare på vonen å få opleve dette
eller hint. Man simpelthen lager det med flid så at tingen kommer. Og så
kan man gi sig ivei. Den som styrer forsøket — forsøkslederen — har en
tanke om hvad på lag som vil skje. Han merker sig nøie hvorledes det hele
arter sig steg for steg. Han kan arbeide i al mak med emnet, snu på tingen,
la vilkårene variere efter godtykke og se hvad det gjør. Han kan ta emnet
frem gang på gang, se til om saken stadfester sig efter prinsipet om det store
tal; endelig kan han be de andre værsågod gjøre det hele efter, så hvermann
kan overtyde sig om. at saken er så vendt som han sier. Det siste er en
rådgjerd ingen kan vise av, al den stund det er ham om å gjøre å få sant å vite.
Med eksperimentet har psykologien i våre dager tatt et avgjørende steg
i retning av en real vitenskap. Som metode er eksperimentet ikke gammel
på dette område for granskning. Det var G. Th. Fechner som kom på tanken
i 1850. i tilknytning til studier av E. H. Weber om visse kvantitative forhold
mellem forandringer i påvirkningens og forandringer i fornemmelsens stør=
relse. Fechner utviklet nogen regler for å få fornemmelsene underlagt en
kvantitativ måling. Selv utførte han nærpå 30000 forsøk med vekter, samlet
iakttagelser om lys« og lydstyrker og førte regiene fra sansynligheten inn i
psykologien til klarlegning av resultatene og av de feil som kan hefte ved
dem. Det avgjørende fremskritt kom så med Wilhelm Wundt som i 1879
grunla sitt psykologiske institut i Leipzig. Fra først av var det rent
elementære sider av sjelslivet som blev undersøkt eksperimentelt. Sansepsykologien
stod i forgrunnen. Hos Wundt blev særlig studeret spørsmålet om forholdet
mellem styrken i påvirkningen og graden av fornemmelse, eller den såkalte
Webers lov. Flere forsøk stilet på å legge lys over tidssansen
1 Bl. a. et fra år 1885 av normannen Sigvardt Thorkilson (Sig Thor);
undersøkelsene blev utført dels i Leipzig hos Wundt, dels i Oslo. Et av de
allerførste inlegg for eksperimentalpsykologien var forøvrig ytet her i Norge
ca. 30 år tidligere, nemlig i 1856 av fysiologen Chr. Boeck, som la frem en
studie over emnet: Hvorvidt er man istand til at bestemme den tid der ud*
fordres for at udføre visse åndelige funksioner? Se min avhandling Psyko«
logiens historie i Norge. Videnskapsselskapets skrifter II hist. filos. klasse
1911 no. 3. S. 50 ff.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
