Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 1ste kap. Sjelslivet hos lavtstående folkeslag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32
overfor den hvite mann helt over på den manglende kulturut*
vikling? Er det bare øving og oplæring det skorter på?
Et endelig svar på det spørsmål kan først gis når det blir
virkelig utført, som hittil ikke har været gjort: når alle sammen*
lignete mennesketyper har været stillet under nogetnær samme
vilkår for åndsutviklingAt slike stammer som har været for*
sømt ligger åndelig akterut, er jo åpenlyst. Et slags vederlag
har man ment å måtte tilkjenne naturfolkene i ett punkt. På
deres kreditkonto skulde stå mere skarpe sanser. Berøringssan*
sen, lukten, muskelsansen påstår man tildels skal virke mere
nøie og fint hos dem enn hos det moderne kulturmenneske,
mens smertesansen er grovere2. Men i sin almindelighet har
denne mening ved nærmere prøve vist sig å være forhastet.
Har naturbarn her nogen overmon, så henger det sansynlig sam*
men med levemåten og kommer av øving. Fra naturens side
er forskjellen i det punkt ikke påtakelig. Og i lignende retning
ser det ut som svaret på det mere almindelige spørsmål om
den naturlige begavelse må gå.
Stort sett synes utstyret hos de primitive folk og hos kul*
turmennesket nogetnær å balancere. De påstander man fra race*
psykologisk hold har ført frem om typiske forskjeller er mest
blitt avsannet ved mere alsidig prøve. Når man ser bort fra
et fåtal rent lavtstående stammer, så går forskjellen sikkert mere
på følesett og temperament, på tillærte tilbøieligheter og tilvante
metoder3, enn på åndsutrustningen som sådan. Det synes, alt
1 At opdragelsen så å si kan skape en ny sjel er like sant, som at vanen
kan bli en annen natur. Hvor ingripende påvirkningen utenfra kan bli for
selve den psykiske konstitusjon er for dyrenes vedkommende godtgjort ved
temningen. Smlgn. til dette punkt Fr. Boas, Kultur und Rasse, Leipzig 1914.
2 Roald Amundsen forteller (Nordvestpassagen, beretning om Gjøaeks*
peditionen 1903—1907 s. 207) om en eskimo som simpelthen ved å lukte kunde
dømme om det ishu!l han stod overfor var et gammelt forlatt hull eller et
virkelig pustehull for sel; sammenlign sammesteds s. 325 om hvorledes eski;
moene var stø i å finne rette veien frem med sin kajak: «Tåken var ingen
hindring for eskimoene. De lo av oss da vi spurte om de kunde finne frem,
og satte avsted i full fart. Enda vi hadde tre kvarters roing kom vi frem
på prikken til deres landingsplass. Uten tegn til sol og i absolutt vindstille
måtte disse mennesker være i besiddelse av en sjette sans for å ta sig frem
med slik sikkerhet.» Den her nevnte sikkerhet i retningsfølsomheten er ikke
ukjent i Norland blandt fiskere og sjømenn; det gjelder mest om å ha rett
styremål ved starten. At man så holder kursen under roningen er vel nær=
mest en sak for muskelsans og leddsfornemmelser i armene; det er øvingen
som greier det hele.
3 Allerede deres livsvilkår fører med sig, at de primitive folk som regel
er helt fangen i den øieblikkelige situasjon; det de har å gjøre med, uttrykker
de gjennemgående slik som det frembyr sig for øie og øre. Da imidlertid
synlige og usynlige faktorer tilsammen avgjør hvorledes menneskene opfører
sig, så går synlig og usynlig om hinannen i de faktorer de fører op for å
forklare sig tingenes «opførsel». Med dette vil det vel henge sammen, som
Lévy*Bruhl så sterkt fremhever i sitt skrift, La mentalité primitive, at de ville
overalt regner med usette mystiske krefter som det allernaturligste av verden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
