Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 2net kap. Barnets sjel - a. Fra barn til voksen - b. Talen og dens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36
Grunstemningen hos barnet holder man kanskje for mere
lys enn den virkelig er. Ofte hører man talemåten: Den glade
barndom. En kunde tvile, om det ord passer. I ett punkt er
jo barnet skånet for pine. Det sørger hverken for den dag
imorgen eller for den dag igår. Den voksne drages med et lass
av bekymringer; det er ting en treger på eller gruer for. Slik
har en det ikke i de tidlige leveår. Men to ting kan likevel
sommetider trykke vektskålen ned for barnet. Det er for det
første en trang verden det lever i. Den rekker ikke langt
bortom lekestuen. Og her er ensformigheten en ikke sjeld*
synt gjest. Barnet går der og føler sig kjei og lei. For det
andre har en å regne med at barn er svake. De evner lite å
stå imot, om det kommer noe på. Det kan svint være ute med
motet; selvtilliten er skrøpelig, den lille er snar til å ta til
tårene. Mennesket skal ha gått noen stund i livets skole, for
å holde stand når det røiner på. Et barn har idethele så mangt
det først må lære. Her har vi nevnt grunvilkåret for det. Ut
fra det må man forstå, både hvad det føler og hvad det vil.
Læringen skjer gjennem at barnet tar efter. Det står rettnok
strid om denne sak. Somme psykologer nekter, at det skjer
noen direkte efterligning. Således f. eks. med stor styrke E.
Thorndike. Men han vil dennegang ha tatt feil. Det riktige
i kritiken hos Th. er at man ikke må ta efterligningsdriften for å være
et universalmiddel for fremskritt av enhver art. Efterligningen
skjer bare på bestemte områder, sådanne hvor en kjendelig trang
til aktivitet er medfødt. Men der kan man øine tendensen.
Senere har barnet lett for å glemme, at det brukte et for*
billede; det føler det, som gjorde det noe av sig selv. Straks
det er nådd såvidt, at det tar fatt selvstendig, skrider det ut
over første alderstrin — spedbarnalderen som man kunde kalle
det. Overgangen blir markeret særlig ved to kunster som det
tilegner sig. Det lærer å gå og det lærer å tale. Det siste
løfter barnet direkte op i et høiere menneskelig plan. Et hoved*
stykke i barnepsykologien er læren om barnets sprog.
b. Talén og dens utvikling.
Til langt nede i dyrerekken går trangen til å meddele sig
inbyrdes individ til individ. Fuglene gir hverandre signaler,
dyr i skog og på fjell, husdyr og vildyr melder hverandre det
ene og det andre. Således blir det et eget emne for gransk*
ningen å rede ut, det man har kalt dyrenes sprog. Egentlig
Det skal lite til for å gjøre barn glad Den stemning røber sig i åndedraget
som går fortere og tildels blir mere flatt, fremdeles i at årene svulmer op
og pulsen blir høiere, sterkere .... uttrykssymtomer som blir registreret
ved hjelp av nogen særegne apparater man arbeider med i det psykologiske
laboratorium.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
