Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 2net kap. Barnets sjel - a. Fra barn til voksen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
35
for andre, tilhører tankelivet. Men holder vi oss til individets
eget synspunkt, så er det centrale ikke de tanker det gjør sig,
men hvordan det føler sig. Hvordan saken står i det punkt
har enhver ihvertfall greie på selv, og allerede fra første stund
har mennesket trang til også å melde fra, hvordan det har det
i så måte. Sine tanker kan et menneske finne sig i å være
alene om, men sine følelser har det en naturlig trang til å dele
med andre. Gråten, eller rettere skriket, er første lyd fra det.
Livet tar heller ikke bare med venlighet mot den nye gjest. De
små støter og sårer sig på verden på mange måter. Til de
lærer å ta sig bedre ivare. Hjelpen ligger i, at de tilpasser sig
til omverdenen og de mulige påvirkninger. Brent barn skyr
ilden, og den som fryser tyr til ovnskroken.
Igjen blir bevegelsen en viktig faktor. Rørlighet gjør mester.
En vokser i smidighet paralelt med den legemlige vekst. Efter*
hvert blir disse bevegelser hos barnet av en ny art. De første
hadde bare halvveis noe sjelelig ved sig. De var av typen
refleks* og automatbevegelser. Nu kommer andre til av helt
ånnen slag, nemlig de villete bevegelser. Barnet lærer å styre
sine bevegelser mot et mål som det har for øie, det tar efter
tingene der det ser dem. Fremforalt lærer det én sort beve*
geise: å gå. — Jamsides med de sjelelige fremskritt går en ut*
vikling av hjernen. Hos det unge individ står især somme
partier av hjernen tilbake i utvikling, nemlig de som svarer til
overlagt gjerning. Det tar tid for dem å bli utvokset. Og så
blir det da heller ikke i første tiden til noen overlagt gjerning
som er noe tes. Barnet er halvårsgammelt før det kan sies å
makte noe i den veien. Men er det først kommet sålangt, så
er grunvolden lagt til en sjeisfremtoning av første rang, viljen.
Psykologisk hviler viljen på følelsen og driftene. Driftene
er hos barnet enkle. De viktigste er driften til å ta næring
til sig og til å røre på sig, ta sig noe fore, være virksom. Til
driftene slutter sig så føleisene. De er der fra første stund,
men gjennemgår en sterk utvikling \
1 En eksperimentel undersøkelse over dette emne er for første gang i
større målestokk utført av Helga Eng i skriftet Barnets følelsesliv i sammen;
ligning med den voksnes, Oslo 1921, senere utkommet også i en tysk og en
engelsk utgave. Målet med dette arbeide var å undersøke, om sjelelige fore*
ganger av en bestemt art ledsages av bestemte endringer i volumpulss og
åndedretskurven, og om der ved disse forhold kan påvises nogen forskjel
mellem barn og voksne (kvinnekjøn og mankjøn). Hun finner, symtomene
er de samme for alle aldrer. Men det er forskjel tilstede når det spørs om
årsaken til føleisene. Lyst føler barn i særlig grad ved sanseintrykk. Hos
de voksne spiller mere sammensatte oplevinger eller mere utpreget sjelelige
rørelser en større rolle. Når individet ikke får intrykk utenfra, men henter
motivet til en følelse fra eget indre, når det, som det heter, arbeider spontant,
så skiller barn og voksen lag på en merkelig måte. Ved fri sjelevirksomhet
kommer ulystvirkninger ofte frem hos voksne, men sjelden hos barn, og
ulysten synes vare kort hos de siste. Derimot er det omvendt med lyst.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
