Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 3dje tillegg. Nervene, deres bygning og funksjon - c. De perifere organer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48
blir de to typer aldri virkelig blandet sammen. Det hele er ordnet efter
loven om den isolerte nerveledning. Det sjelelige arbeid med å lede en beves
gelse fra menneskets indre, eller føre en påvirkning utenfra inn mot centrene,
skjer altid hvert på sin måte. For sansningens vedkommende er som første
nerveemne å nevne noen perifere sanseceller. Somme av dem ligger i hudens
eller slimhinnenes overflate. Men andre ganger ligger sansecellen dypere.
I alle tilfeller står disse sanseceller i forbindelse med ganglieceller som har
sitt sete enten i de såkalte spinalganglier (de Tsformete nevroner som er
knyttet til rygmargen) eller i den forlengete marg eller i hjernen. — Ikke
altid er det tilstede ute i legemsperiferien så forskjellige ytre specialorganer,
som man nærmest vilde ha ventet, efter ulikskapen i de sansninger det i de
enkelte tilfeller dreier sig om. Det en finner, er iblandt bare at en nerve
sender en rekke forgreninger frem til huden. Men som tidest er dog noen
særegne omformninger av legemsvevet synlig der som nervene ender og pås
virkningen blir optatt, enten en tillagning av
hudepitelet eller av andre specielle celler. Sås
ledes ved lukt, smak, berøringsfornemmelse,
syn, hørsel, likevektsfornemmelse. Den energi
blir her tileltet, som fører til nervearbeidet
og resulterer i en speciel psykologisk virk»
ning. — Ved det annet sett med nerver, de
motoriske, er sammenhengen denne : Nerven
står for de tverstripete musklers vedkommende
i forbindelse med et specielt vevselement som
kalles endeplaten, og som er festet til musks
lene. Disse muskler er en ophopning av
trådlignende celler. De glatte muskler blir
direkte påvirket av det sympatiske nervesy«
stem; av de tverstripete muskler står de som
er i bevegelsens tjeneste under viljens kom»
mando. Musklen kortes efter tilskynding fra
de motoriske centrer. Denne tilskynding er
ikke en eneste impuls. Formen er ikke noe
slags generel ordre. Slag i slag kommer ut*
ladningene, fra 50—100 i sekundet. Dette
fører inn på et dunkelt spørsmål. Når man
fornemmer noe, eller en tar til å røre sig, og
nerveledningene således kommer i virksom*
het, hvad skjer da, hvad slag er den av, denne
aktivitet? Ved sansningen er det egentlig
tale om to ting. Det første ledd er her fysis
kalsk. Legemet blir påvirket av en fysikalsk
energi utenfra. Men så kommer det neste
ledd i kjeden. Den fysikalske energi er nas
turlig ikke den samme når den glir fremefter
nerven. Og likedan ved bevegeprocessen, når
strømmen går fra hjerne og rygmarg utetter
og volder at vi rører oss; vi kommer ikke ut av vanskeligheten ved å vise
til noe fysikalsk puff. Hvad skjer i nerven?
Denne sak er ikke på det rene. For et par hundred år siden hyllet
man en teori om nervesjelen eller nerveånden. Den skulde være en egen
lettrinnende veske. Man lærte imidlertid å mikroskopere nervetoet, og
da blev den borte denne mystiske vesken. En neste forklaring holdt sig
helt ned til nyere tid. Man tok tingen for å være et slags elektrisk utlad»
ning. Men til det å være går bevegelsen ikke fort nok. Den holder sig
mellem grensene av 30—90 meter eller — for en motorisk nerve — optil 125
meter i sekundet. Da er det, som en vet, ånnen fart i elektriciteten. Leds
ningen i nervegangen fra tversnitt til tversnitt er vel noe eget, noe fors
skjellig fra andre naturprocesser. Når nerven er irritert, skjer en øket surs
Figur 1. Nevron
skjematisk efter tegning av S. Torup,
a) Gangliecellelegemet, b) Dendriter.
c) Aksecylinder, d) Margskjede. e) Kol«
lateraler, f) Terminalforgreninger.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
