Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 1ste kap. De nervøse processer og medvitet - a. Amorfe nerveeffekter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
51
Tanken arbeider med intrykkene og gir sjelen et mere rikt og
sammensatt inhold å sysle med. Fenomenene under punkt 1
og 2 fører enda ikke utover området fra det rent biologiske.
Det nervene gjør er et slags paralel til tiltrekning og frastøtning
i den anorganiske natur. Men endel av leddene i det sjelelig*
legemlige grunskjema er dog tilstede allerede her.
Historien til en sjelelig akt har sitt utgangspunkt i irritasjon
rien. Det gis ytre og det gis indre irritasjoner. De siste op*
står inne i organene og i det indre vev som nervene hviler i.
Blodtrykket skifter, eller det skjer nogen endringer med blodet
og med andre vesker i kroppen; utladninger av noen kjertler,
den såkalte indre sekresjon er blitt særskilt påaktet i den nyere
tids psykologi. De ytre irritasjoner er studeret bedre, også
eksperimentelt. Forutsetningen for en nærmere karakteristik av
sansningsproduktet er at irritasjonen kan måles. For å klargjøre
tingen bruker man billedet av en stige med ulike trin. Et trin
kan da fremheves for sig, det nederste. Det er den påvirkning
som må til, for at man overhode skal merke noe. I psykologien
har dette trin fått navnet terskelen. Terskelen svarer altså i
denne mening til det teoretiske fornemmelsesminimum, den lavest
mulige fornemmelse. Men ordet kan også bli brukt for å ut*
trykke noe annet. Man kan tale om en irritasjonsterskel. Den
faller ikke uten videre sammen med fornemmelsesterskelen. Dette
er viktig for de virkninger som blev nevnt som første klasse,
a) de amorfe nerveeffekter.
Bak disse grensefenomenene stikker en viktig kjensgjerning:
Mellem det sjelelige og det fysiske gis det et mellemrom, et
ubestemt område. Hvad det siktes til med dette kan forklares
best ved å vise til et eksperiment som kan gjøres. En sammen*
ligner to toner og stemmer den ene efter den annen. Lar man
dem rykke tett sammen, så nær at en bare såvidt kan gjøre
skil på de to intrykk, så får man frem en egen psykologisk størrelse;
den kalles forskjelsterskelen. — Men med den er man enda ikke
nådd til det ytterste punkt i rekken av de mulige reduksjoner.
Innen rammen til forskjelsterskelen gis det små særvirkninger.
Vi bare ikke opfatter dem, merker ikke selv at de er tilstede.
Av de nervevirkninger, som det her siktes til, er det spor i vårt
indre liv. Vår daglige stemning er tvilløst påvirket av slike
størrelser. Det gis ørsmå intrykk på flere sanser hos oss, på
berørings*, temperatur*, høre*, likevekts* og organsansen. De
har noe å si for vår sjelelige almentilstand, trots i det, at de
ikke, prøvd hver for sig, har satt tydelig merke efter sig i medvitet.
Jeg klyver f. eks. i fjellet. At lufttrykket og talrike andre fak*
torer er forandret oppe i høiden har jeg ikke noen klar følelse
av. Men jeg merker, det er ikke på samme laget å røre sig
der og nede i dalen. Kommer det ikke nytt tilfang til de
amorfe nervevirkninger, så drukner de i de andre sjelelige in*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
