Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 1ste kap. De nervøse processer og medvitet - a. Amorfe nerveeffekter - b. De reflektoriske bevegelser eller automatrørsler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52
trykk som står fremme i medvitet. — Til grenseområdet for det
sjelelige hører også neste klasse med nerveeffekter:
b) de reflektoriske bevegelser eller automatrørslene. Kretsen
av nervevirkninger er da sluttet, uten at hjernebarken er med
på affæren. Fra en gangliecelle blir en nerveproces ledet til en
annen nevron uten at nogen direkte berøring kan påvises (så*
kalt synapse). Selve refleksakten blir utført av de perifere
ganglier sammen med de subkortikale centrer. Nøiere sett er
forholdet til medvitet dobbelt. Påvirkningen kan melde sig til
medvitet samtidig med at bevegelsen skjer rent reflektorisk. Når
så denne bevegelse skjer, så kan det hende en merker den. Den
vekker nemlig igjen i sin tur en ny fornemmelse. En refleks*
bue har efternevnte karakter: Et gangliecentrum blir irriteret,
f. eks. ved en forandring i blodets kjemiske sammensetning.
Det setter nerveledningen som fører til centralstrengen i beve*
geise. I centralstrengen blir nervedirringen ført over på nye
nevroner, og frem kommer en såkalt centrifugal virkning. Den
volder at en muskel beveges rent mekanisk \ Av denne type
er svelging, nysing, hoste, somme øienbevegelser (blinking) o. 1.
Men også bevegelser med legemet i rommet: At en støkker,
tar for sig, trår tilside når en blir skremt, når en vil verge sig
eller berge livet.
For refleksmekanismen gjelder endel viktige regler: Det
går ikke med to ulike refleksbevegelser på samme tid, uavhengig
av hinannen. Enten støtter de hinannen og bevegelsen blir
sterkere. Eller den ene blir kjøvd, den holdes nede. Eller stri*
den dem imellem gjør at det ikke blir til noe hverken med den
ene eller den andre bevegelsen. I dette stikker en viktig kjens*
gjerning ved funksjonsplanen for nervene. En refleksrørsle kan
bli hemmet. Det kan skje uvilkårlig fordi en annen reflekstil*
skynding støter til, en som rivaliserer med den og kommer på
tverke. Men den kan også bli kuet bevisst, fordi man vil det
så. Eller refleksbevegelser kan ialfall for en del komme inn
under tankens og viljens styre. Mekanismen for bevegelsen
kan så bli ytterligere fullkommengjort. Eftersom livet skrider,
legger individet sig til et system med egne rørsler, såkalte koor*
dinerte bevegelser som samfølges på en nyttig måte. Dette
kommer klart i dagen ved de mere sammensatte refleksforeteel*
ser som kalles automatbevegelser. Egentlig er man med dem
psykologisk kommet over i en annen gate. Den egentlige refleks*
rørsle ytes sååsi blankt av naturen. Den er benveies en virk*
ning av instinktet. Med en automatbevegelse har det sig på en
noe annen måte. Den skriver sig fra en vekselvirkning mellem
bevisst og ubevisst; den er ikke en elementær foreteelse, men
1 En prøve som gjøres ofte, går ut på å fremkalle den såkalte patellar?
refleks. Et støt til senen ved kneskjellet har i normalt fall den virkning at
knestrekkeren trekker sig sammen og foten slår ut.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
