Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 1ste kap. De nervøse processer og medvitet - d. Sansenervenes specifike energi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
54
synsmåten hos Wundt. Nerveorganene er kjemisk*anatomisk
mest inbyrdes lik hverandre. Har et nervecentrum fått skade,
så kan det stundom bøtes på med det at nogen nye nerveor*
ganer virker i plassen for det: læren om de såkalte vikarierende
centrer. Dette gjelder imidlertid bare til en viss grad. Slik
vikariering blir det mindre og mindre av, jo høiere en rekker
op i dyreriket. Særlig står én ting fast: blir ledningen fra peri*
ferien i legemet ødelagt, så er det slutt med fornemmelsen. Er
synsnerven skåret over, så er det en for alle ganger ute med
synet.
Mot hypotesen hos Wundt står sterke motgrunner. Det gis
fornemmelser som er inbyrdes helt ulik, uten at det svarer til dette
noen særegne ytre nerveapparater. Nervene går fritt ut frem til
huden og er uten noe særeget. Den andre opfatningen synes
derfor være bedre stelt. Ophavsmann til den andre teorien er
Johannes Miiller: Det er nerveledningen som skaper forskjellen
i fornemmelsene. «Nervestrømmen» er ikke likeens i de skilte
tilfeller. Dette er læren om sansenervens specifike energi. Den
nyere kritik har rokket noe ved læren i dens gamle form. Det
avgjørende særmerke hefter vel mindre ved ledningene enn ved
centrene. I gangliene i hjernen og i de subkortikale centrer må
vi helst søke arnestedet for den eiendommelige psykologiske
virkning. Noe taler sterkt for at denne opfatning er rett. Man
kan påvirke forskjellige sanser på samme måte ved å utsette
dem for galvanisk strøm, resultatet er inbyrdes forskjellige for»
nemmelser, av syn, hørsel, smerte, berøring, smak. Og omvendt
vekker helt ulike irritasjoner på samme sanseapparat ett og
samme intrykk. Man taler om adækvate irritasjoner, d. e. så*
danne som er typisk for en bestemt sansning; og til forskjel
fra dem om inadækvate irritasjoner, d. e. sådanne som faller
utenom typen. Det psykologisk merkelige er da dette: Hvor*
dan det så er stelt med irritasjonen, om den er typisk eller aty*
pisk, om den kommer utenfra eller opstår invortes, for kvalite*
ten i intrykket kommer det ut på ett. Den blir ikke i ringeste
mon forandret for den skyld. Et klart eksempel byr synssan*
sen. For øiet har man et adækvat irritament i lysbølger. Men
det nervøse synsapparat kan likegodt bli påvirket av trykk, støt,
elektrisk strøm, feber osfr. Det går for det samme. Det en
fornemmer er lys og ikke noe annet. Et annet eksempel gir
hørselen. En tone kommer frem ved en klangbølge, en sving*
ning i luften eller et elastisk legeme, men tonen kan også melde
sig som øresus under feber. At de perifere organer blir påvir*
ket på den fysikalsk regulære måte er således ikke nødvendig.
Sjelen har i hvert tilfelle bare én måte å reagere på. Altså må
det etsteds være noe som fører til samme sjelelige virkning.
Nerveledningen, som man har gisset på, er vel mest et fersels*
middel til å føre «strømmen», nervedirringen frem. Så blir det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
