Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 1ste kap. De nervøse processer og medvitet - b. De reflektoriske bevegelser eller automatrørsler - c. Det fysiologiske grunlag for fornemmelser, følelser, tenkning og viljesbevegelser - d. Sansenervenes specifike energi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
53
et annenhånds produkt. Rørsler som før blev inledet av viljen
glir senere over til å bli automatiske. Gjentagelsen, øvingen får
dem til å gå av rent ubevisst, dog således at viljen ikke helt
har tapt styremakten over disse tillærte reflekser.
c) De typer av sjelelig virksomhet som nu hernest kom*
mer for tur i skildringen er særkjent ved, at ved dem alle spil*
ler hjernebarken en rolle. I manger stykker er måten for med*
virket fra hjernens side uklart. Det er f. eks. tilfelle ved føleh
serie. Hvorledes det fysiologiske apparat og de sjelelige feno*
mener for føleisenes vedkommende korresponderer, har man
enda intet insyn i. Somme psykologer legger vekt på det fak*
tum, at sammen med føleisene følger visse særmerkete legemlige
tilstander, forandringer i åndedrag og i blodkarsystemet. De
centrer som styrer musklene for blodkarrene og volder sammen*
snøring og utvidning av dem, de såkalte vasomotoriske centrer,
blir påvirket av følelsen. Fremdeles virker følelsen på hjertet, så
pulsslaget går fortere eller mere langsomt. Men dette samfølge
sier enda ikke så meget, som at disse forandringer er underlaget
og at disse nerveforeteelser altså skulde forklare føleisene. Der*
imot er saken åpenbar med bevegelsene. Bestemte strøk av
hjernebarken må være uskadt. Bare så lenge kan en røre sine
lemmer med overlegg og fri vilje. — Tilslutt blir det spørsmål
om forholdet mellem nervelivet på den ene siden, fornemmelser
og tanker eller forestillinger på den andre. De ulikheter som
faller inn under området for sansningslivet er mere påfallende
i det sjelelige inhold enn i nerveutstyret. Man regner ut at det
altialt gis flere titusener med kvalitetsforskjeller i det som en
menneskesjel kan fornemme. Og nerveapparatet lar os her i
stikken, søker vi hos det å finne hold for å forklare differensen.
For alt det må vi tro at det rår her en paralellitet og at det
skjuler sig konkrete forskjeller i nerveprocessen. For forestil*
lingenes vedkommende er forholdet til hjernen jo enda noe man
bare kan felle en sansynlighetsdom om, men at korrespondan*
sen mellem hjerneprocessen og de sjelelige billeder her ikke er
mindre reel enn ved fornemmelsene, på det tyder alle iakttagel*
ser man kan gjøre om hjernetilstander og naturlige vilkår for
forestillingslivet. Særlig kan her vises til fenomener innen hjer*
nepatologien, til afasiske og andre hukommelseslidelser.
d) Det spørsmål står ennu åpent. Hvad gir intrykket dets
eiendommelige særmerke i hvert tilfelle? Hvor sitter det som
gir enkelsansningen dens sjelelige karakteregenskap?
Helmholtz og andre viser til hjernen som det sted der san*
seoplevingen får sitt stempel. Andre, f. eks. Wundt, tenker på
det ytterste ledd i banen, på organene og vevet ut mot over*
flaten i legemet. Nerveverktøiet selv skulde da ikke gjøre noe
fra eller til, det skulde ikke være i nervecentrene eller i led*
ningene at intrykkene blev differensieret. Endel synes tale for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
