Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 2net kap. Hjernen som organ for livet og medvitet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58
rette. Hans lære fortjener derfor speciel omtale. Hovedtrekkene
i hans myelogenetiske oversyn er disse: Margen kring aksecy?
lindrene kommer for en vesentlig del først litt efter litt hos indi?
videt. Et system av nerver, grunfeltene, svarer til projeksjons?
banene. Her er for det meste marg forhånden fra fødselen av.
Men disse grunfelter er bare en part av hjernen; to tredjedeler
av hjernen kommer inn under systemet ev associasjonscentrer,
og ved nervetrådene her skjer overkledningen med marg først litt
om senn. De partier det her dreier sig om er den egentlige
pannehjerne, en stor del av tinning? og bakhodehjernen, isse?
hjernen bakover, og i det indre lag av hjernen partiet øen (in?
sula). Disse er allesammen organer for de høiere former av
medvit.
Det avgjørende punkt i historien om den anatomiske utvik?
ling for hjernen er det, at det ovenpå den gamle hjernestamme,
archenkefalon eller palæenkefalon hos dyret, kom til å hvelve
sig en ny masse med nerver, cortex eller neenkefalon (nyhjer?
nen), kløvd op ved furer i et mere eller mindre stort tall med vin?
dinger. Ved denne differensiering i hjernebygningen er linjen
mellem lavere og mer utviklet sjelsliv antydet. Spor til et neen?
kefalon finnes allerede så lavt nede i dyrerekken som hos amfi?
biene, men i mer organisert form først hos krybdyrene. Syste?
met av associasjonscentrer representerer nu det ytterste trin i
utbygningen av nyhjernen. Mere spesielt synes man med Mey?
nert, Hitzig, Flechsig, Edinger og flere å kunne peke ut en del
av disse associasjonsfelter som utviklet på en måte, som går
paralelt med den sjelelige almentilstand. Det er pannehjernen.
Symtomatisk for forholdet er allerede den kjensgjerning at sins?
sykdommer bare forekommer hos dyr med en viss utvikling av
denne hjernedel (særlig hunder). Pannehjernen er meget liten
hos gjeten, noe større hos katten; hunden overgår katten i det
punkt og blir igjen overtruffet av reven. Apene har den største
pannehjerne av alle dyr; hos de antropoide aper er den en ikke
ringe del av hjernen. Men alle dyr blir her distancert av men?
nesket. Hvis man regner ut forholdet mellem overflaten til pan?
nelappen på den ene siden, hele hjernen på den andre, så får
man, efter Edinger, efternevnte tall: Mennesket 29%, chim?
pansen 16 %, gibbon 11,3%, hunden 6,9%, katten 3,4%, ha?
ren 2,2 %. Fra klinisk hold foreligger merkelige vitnemål om
hvad en skade på pannehjernen drar efter sig. Det gjør ikke
nogen mén for sanse? og bevege?evnen, men intelligens og følel?
sesliv farer ille. Patienten mister sitt sunde omdømme, får
alskens infall og inbillinger, karakteren lider. De erfaringer man
hadde fra før er blitt stadfestet ved mange ting man har iakt?
tatt på sådanne som under verdenskrigen fornylig hadde fått
hodeskudd. Om det imidlertid ennu er så, at linjene for en
i det enkelte differensiert funksjonslære for centralnerveorganene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
