Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 3dje kap. Den psykologiske måling. Grunstørrelser som avmerker emnet i vårt medvit
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
63
sen. Her kan variasjonsforholdet være todimensionalt. Fornem*
melsene kan ved flere sansninger ordnes efter deres kvalitet og
intensitet. Ved somme sansninger er det overveiende variasjonen
i intensitet. Slik er det f. eks. med trykk (eller berøring) og
tyngdefornemmelsen. Men her kommer nye ting til: Romfak*
toren spiller en rolle med; det spørs om utstrekning og sted
for fornemmelsene av denne typen. Dette gir et kvalitativt sær*
merke i tillegg til grunfornemmelsen. Så gis det videre sanse*
oplevinger, der det feiler både intensitets* og egentlige kvali*
tetsforskjeller. Intensitetsforskjellen er rent borte ved roms* og
tidssansen. Dessuten ved opfatning av likhet og mangfold. Og
de kvalitetsdifferenser som hefter ved dem er uklare og av ånnen
type enn ved andre sammenlignede sanseprodukter. Men ved
de sansningsoplevinger, der intrykkene ordner sig efter ulike
kvalitets* og ulike intensitets*rekker, gir disse to ordningsmomen*
ter en naturlig ledetråd for skildringen.
Psykologisk er det kvalitative særmerke klarere enn begrepet
intensitets* eller styrkeforskjel. Intensitet er en kvantitativ stør*
relse og kommer derfor i ren form bare tilsyne på det fysikal*
ske område. Sjelen merker sig styrkedifferenser altid tillike på
et vis som noe kvalitativt annet. Somme har derfor nektet ret*
ten til å bruke begrepet intensitet om sjelelige størrelser. I
nyere tid har Henri Bergson reist strid om dette punkt1. Berg*
son fører intensitet op på siden av begrepet ekstensitet, utstrek*
ning. Begge blir opfattet som størrelser. Men den såkalte inten*
sitet kan ikke måles, slik som ekstensitet kan det. Ekstensite*
ten har to særmerkende egenskaper: rom og mengde. Den så*
kalte intensitet har dem ikke. Men disse to begreper, rom og
mengde må til, skal en logisk få frem begrepet størrelse eller
grad. Man har, sier Bergson, misopfattet saken og blandet sam*
men ulike ting. Faktisk er det som en oplever sjelelig altid
bare kvaliteter.
Et eksempel. Vi tar oss fore å undersøke en affekt. Vi
mener da å merke, at lidenskapen vokser; med andre ord, vi
tror det foreligger en forandring i intensitet. Men det har sig
ikke på den måten. Det som virkelig skjer med oss, er et in*
viklet omslag. Den sjelelige opleving er i alle sine trin en kva*
litetsforeteelse. Somme fornemmelser er tydelig stemplet av
følelser som følger med. Og følelse er det som man virkelig
merker hos sig; man bare kaller det noe annet, taler om inten*
siteten eller styrken i den indre bevegelse. Forandringene i
våre indre tilstander stryker ikke uforvarende hen over sjelen.
De signaliseres til vårt medvit, vi merker dem på pusten og
hjerteslaget hos oss. Det uriktige er, at man tar de indre beve*
geiser, som melder sig til medvitet, for å være noen kvantitative
1 Se H. Bergsons Les données immédiates de la conscience.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
