Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 3dje kap. Den psykologiske måling. Grunstørrelser som avmerker emnet i vårt medvit
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64
omskiftninger. — Naturen har ikke gjort oss til rene automater,
og slik som de merkes i sjelen, er disse indre oplevinger bare
nye vitnemål om vårt vesen som åndelige personligheter, i alle
stykker forskjellig fra den mekaniske verden.
Samme synspunkt kan hevdes også overfor tilfeller innenfor
sansningens område. Bergsontar som eksempel for sig fornemmel*
sen når man anstrenger en muskel. Man knoker neven mer og mere
kvasst. Det fornemmes, som om anstrengelsen var lokaliseret i
hånden, og man taler om en voksende grad, en øket intensitet
i trykket der. I virkeligheten føler hånden altid ens. Men for*
nemmelsen brer sig, går op i armen, til skuldren osfr. Det vi
merker ved den slags oplevinger er noe tvifelt. I somme til*
feller fremstår et større tall med fornemmelser enn den eller de
som vi fører op til sammenligning; dertil kommer en kvalitativ
omskiftning i arten av fornemmelse. Vi tyder denne forandring
i sanseoplevingen kvantitativt, opfatter den som en størrelse.
Det har sine gode grunner. Vi er nu engang vant til å tenke
i utstrekningens, i rommets form.
En omhyggelig selviakttagelse vil føre til at en dømmer an*
nerledes om den sist skildrete sanseopleving enn Bergson gjør.
Utfører en et sådant eksperiment som det nevnte, med neven,
så vet en fullt vel at en har med to forskjellige ting å gjøre.
En fornemmer for det første, at intrykket medhvert brer sig og
går op i armen; for det andre har en enda en fornemmelse som
en lokaliserer der en tok fatt, nemlig i hånden. Her går intryk*
ket ut på noe sådant som større trykk, sterkere klemming. Pa*
ralel er tilfellene ved andre sanser. Saken synes tvilløs ved de
rent biologiske sanser som lukt og smak. Bergson påstår: Mel*
lem mer og mindre besk smak opdager en bare kvalitetsdiffe*
renser. De er som nyancer av en farve. At vi tolker dem
kvantitativt skyldes særegne forhold. De mener så meget, har
så my å si for vår følelse og vekker hos oss særegne reaksjons*
bevegelser tillive. — Denne dom vil bli motsagt av hvermann
som har gjort den dagligdagse ting å ha sukker i tekoppen sin,
og passer på å stanse med det, før søtsmaken er blitt for sterk.
Den populære psykologi er derfor denne gang visselig på rett
spor. Vi kan ved fornemmelsen ha intrykk av ulike intensite*
ter, som vi har det av ulike kvaliteter.
Derimot stikker det naive menneske stundom i en annen
villfaring. Man tenker sig ofte, at det ikke er grense for graden
i intensiteter, likesom en jo efter tykke kan gjøre irritasjonen
stor eller liten i det endeløse. Man inbiller sig at det ikke gis
noen så sterk trykkfornemmelse, at det jo må kunne være en
enda sterkere. Og omvendt; man mener, svakheten i en tone
må det være mulig å skrue ned til det grenseløse; brister det
for hørselen, så tror man det skyldes, at en ikke var rett op*
lagt, ikke la øret til som en skulde. Resonnementet er dette:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
