- Project Runeberg -  Psykologi /
66

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 3dje kap. Den psykologiske måling. Grunstørrelser som avmerker emnet i vårt medvit - 5te tillegg. Metoder for måling i psykologien

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

66

smerte. Meget høie toner, et tungt trykk, en høi temperatur
volder pine. Og pinen kan lett komme til å forplumre sanse*
intrykket.

Et oversyn over det sjelelige reaksjonsfelt i dets forhold til
den invirkning som kommer fra legemsverdenen viser således
dette: Grunformen til de samsvarende sjelelig4egemlige fore*
teelser hører inn under sansningslivet. Området for fornem*
meisen svarer imidlertid bare til et midtparti av de fysiske en*
heter. En irritasjon I som tar fatt langt nede, må utvikles op
til en viss størrelse I, for at den skal ha noe å si oss. Videre:
Mellemrommene for følsomheten er ikke altid små. Forskjels*
terskelen Id kan være heller rommelig. Og skrider man gjennem
raden av irritamenter opover, så kommer en tilsist til et høide*
punkt Ih, en grense der føleevnen stopper op; alt det en legger
på, så gjør det ikke noen skill for sjelen.

Femte tillegg. Metoder for måling i psykologien.

I ett sjelelig tilfelle gjør hvermann av instinkt sine målinger: når noe ondt
er på ferde. Da veier en med omhu og tar parti uten å vakle. Spørs det om
hvad en skal foretrekke av godt, så kan en føie sig rådløs. Men gjelder det
å slippe for noe vondt, så vet en mest å snu sig. Halve livet går med på
å komme unda det en ikke liker, og man pleier ha en fin teft av hvad som
er verst. Imidlertid er det også i slikt høve ikke annerledes enn at en mang
en gang må hjelpe sig med et løst skjønn, og vi måler ondt som vi måler
godt middelbart, indirekte. Gjelder det verk eller pine for kroppen, så holder
vi oss i utmålingen ofte til sådant som er ilag med selve ondet, til ting som
vi grant kan merke på oss selv og andre: hvor sterkt en ynker sig, hvor urolig
hjertet er, hvor mye en blir ør i hode av det. Alt slikt er jo bare indirekte
vitnemål, det er greidt.

Som med pine og mothug har det sig med alslags inhold i medvitet;
en sakner en fast målestokk. Det er her noe som glipper. En kan ikke si:
Jeg er to ganger så glad i Norge som i Skandinavien. Vel kunde en høre
et ord som dette: Champagne smaker tusen ganger bedre enn brus, men de
tusen er her ikke noen matematisk størrelse. En kan ikke tale om en bluse
som er Vj gang til så rød som en annen, og om en legger på sin rygg først
25 kilogram og så 50, så merkes ikke 50 kilogramstykket just som 25 kilogram*
stykket multipliceret med to. Likevel går man ivei med å måle kvantitativt
også emner av den her nevnte art. Ja den nyere psykologi, den eksperimentelle,
har bygget op en special vitenskap på det grunlag. Hvordan da? Bestemte
intryksmålinger gav en sig tidlig ikast med på ett område, nemlig innen astro*
nomien. Stjernene blev delt i klasser efter hvor klare og lysende de var for
menneskeøiet. Man merket sig den ytterste klarhet i stjernelyset og tellet
sammen de himmellegemer som svarte til det intrykket. Deres lys fikk
graden 1. Sammenlignet med stjernene av første grad er de andre mere
mørke; men de er det i ulike mål. Og nu hittet man på
bestemmelsesmetoden; man fant ut en karakteristik med like trin; det skjedde slik:

De fornemmelser som skulde måles hadde man jo på en og samme tid
for øie: Blandt myldret av stjerner hadde somme på lag største lysstyrke,
andre igjen stod nærmed disse siste, uten enda å nå op til dem. Her hadde
man emne til en målestokk. Ved siden av stjerner av Iste orden kunde
man føre op sådanne av 2nen og av 3dje orden. Man gjorde da bruk av
denne regel: Stjernene av 3dje grad må stå like langt fra dem av 2nen, som
disse igjen fra dem av Iste. Blir stjernegruppene merket med bokstavene

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:36:46 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free