Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 2net kap. Lukten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
81
det ingen duft mens solen står på og brenner. Dagstiden av*
gjør i stor mon spørsmålet om lukten. Mange blomster tar
først til å dufte i skumringen. De lar sin vellukt strømme ut
ved morgen* og aftenleite eller om natten, og blir lukteløs ved
høidag. Andre blomster igjen dufter bare om dagen (f. eks.
kirsebær). En velkjent ting er, at flere planter lukter meget
sterkere i tempererte strøk enn der som klimaet er varmt. En
middels lysvirkning gir passe vanntrykk i planten. Ovsterke
lysmengder skader dette vanntrykket. Overfor luktesortene står
individene ofte hjelpeløs når de skal si, hvad det er for noen
de er ute for. De vimrer i sin dom. Især dersom de ikke
har øvd sig i sådant. Henning gjorde en hel del eksperimenter
som gav et klart billede av saken. I førstningen gjorde hans
forsøkspersoner stygge mistak. Man kunde f. eks. ta brent
kaffe for fioler, terpentinolje for løk. Men allerede ånnen for*
søksdag kunde man notere fremskritt. En ting gjør at for*
holdene her blir særlig vanskelige. Man sakner i høi grad sprog*
lige uttrykk for lukt. De eldste ord var sansenavn og gikk på
gjenstander. For ordens skyld vil man i psykologien finne
grupper og bruke indelinger, og som grunlag for en deling bør
man her som ellers legge intrykk av likhet. Den gamle ordning i
klasser hos Linnée var grunlagt på plantekunskap, ikke laget
efter psykologiske synspunkter. Zwaardemaker går mest i samme
faret. Da er indelingen hos Henning psykologisk mere full*
kommen. Han fører op seks grunfornemmelser; hver enkelt
av dem går kontinuerlig over i den andre. Teorien får støtte
i kjemien. Henning ser bort fra de øvrige egenskaper ved
lukteemnene og understreker en egenhet ved alle kjemikalier i
samme lukteklasse: Den molekylåre sammensetning er en og
den samme hos dem. Klassene han fører op er disse: 1) Aro*
matisk lukt eller søtlukt, 2) blomsterlukt eller duft, 3) frukt»
lukt, 4) balsam, eksempel røkelse, 5) råtten lukt, 6) svidelukt,
eksempel tjærelukt. Lukten er i de 4 første grupper god; disse
emner lukter fjelgt. De to siste arter er stinkende. Mellem
de ymse klasser er det overganger, og man kan iaktta omkverv
i retningen, slik som i rekken av farver.
Forøvrig er tallet på luktesorter uhyre stort. Hver blomst,
hvert dyr har sin egen lukt. Men som tidest enser en ikke
nyancene. Man skal helst ha gjenstanden nær for å få frem
den særskilte kvalitet i lukten. Det er dette som ligger bak
talemåten: å ha sin nese op i noe. At luktesansen hos menne*
sket er forholdsvis mindre aktiv tør henge sammen med at
mennesket har opreist holdning. Luktestoffene stryker mest
nær jorden, der lukteemnene ligger. — For det høiere åndsliv
gir luktesansen ringe utbytte. At sproget er sparsomt med egne
ord for luktefornemmelser, blev alt nevnt; begrepene blir mest
lånt direkte fra de gjenstander, som lukten kommer fra; eller de
6 — Aall: Psykologi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
