Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 2net kap. Lukten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
blir hentet fra smaken, fra organ* eller livsfornemmelsene. I
vårt minne har lukteintrykk ondt for å holde sig som klar fore*
stilling. Dog gis det tilfeller av utpreget luktehukommelse.
Emile Zola hørte til den såkalte olfaktoriske hukommelsestype.
Hver gjenstand syntes ham luktende, og denne lukt var det
som allerførst meldte sig for tanken, når han drog sig gjen*
standen til minne. Lignende anlegg hadde ogsaa andre for*
fattere, Iwan Turgenjew, Baudelaire og Grillparzer1. Men hos de
fleste mennesker er selve lukteforestillingen nokså tom og slunken.
Hvergang tanken vil ha frem et lukteintrykk, vil den luktende
ting dukke op i medvitet som et synsbillede, og ved det hefter
så en vak lukteegenskap. Tenker jeg på duften av en rose, så
skyter først og fremst op for mitt indre syn det farvete billede
av blomsten. Til det kommer kanskje forestillingen om, hvor*
ledes jeg bøier mig over den eller fører den til nesen, altså et
billede av en bevegelse. Virkelig å få selve luktekvaliteten frem
i fremstillingen koster mest en hård strid. Forøvrig spiller det
en stor rolle, om en bestemt luktekvalitet har kommet til å
hefte ved en ting for en. Man kan tale om en minnelukt, som
man i psykologien taler om en minnefarve (eller et minne*
billede).
I én henseende er luktesansen meget effektiv. Den har stor
associativ kraft, drar inn med sig i medvitstilstanden sådanne
oplevingsdata som den var forenet med før, da vedkommende
person oplevde lukten. Også ut over følelseslivet strekker denne
regel sig. Samstundes som en får igjen et lukte* eller et kom*
binert lukte* og synsintrykk, våkner ofte stemningen ved original*
oplevingen. De forestillinger og indre rørelser reiser sig kjende*
lig i sjelen, som en lukteopleving engang var i lag med. På
det har man mange påfallende eksempler 2.
1 Polarfareren E. Shakleton oplyser, at «erindringer hos nesen» gir ham de
livligste og mest brogete intrykk han har tatt med sig fra sine reiser.
2 Første gang i året N. N. lukter jordbær, går det ham altid så, at han
må tenke på det sted der han for første gang i sitt liv fant slike bær som
ung gutt. Ofte trenger da navnet på stedet sig frem på tungen. En dame
hadde før altid likt Kølnervann. Men fra en bestemt stund av fikk hun
det med, ikke å kunne tåle lukten av det. Det hang sammen på denne
måten: Flun hadde reist gjennem Gothardstunnelen og da brukt Kølner*
vann som middel mot kvalme og avmaktsanfall. — Treffende er hos Guy de
Maupassant i «En famille» skildringen av de indre rørelser hos M. Caravan,
da mor hans var død. Caravan har gått en tur. Det strømmer mot ham
en lukt fra elven, som gjør ham rent ør; den vekker i hans hjerte helt gamle
minner. Han så igjen sin mor, som hun stod og vasket tøi utenfor bekken,
der som han hadde sitt barndomshjem, og ropte til ham: Alfred, hent såpen
til mig! Og han kjente igjen denne samme lukt av vann som rinner, denne
skittengrå strøm, med en dåm som blev der uten at han kunde glemme den,
og som han fant igjen, nettop hin samme kveld da mor hans var død.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
