Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 6te kap. De kinestetiske fornemmelser, spennings- og likevektssansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100
hår, som går ut i endolymfen, men som blir holdt sammen av
en slimet masse. Lignende sanseapparater har man i sekkene,
i utriculus og sacculus; de kailes der macula acustica. En så*
dan i utriculus, en i sacculus. Sansecellene i macula er ikke
så lange som i crista. Og massen i macula som holder hårene
sammen, står mere tett. Mellem hårene ligger de små kalk*
legemer, som det var tale om, otolitene. Hvis hodet beveges
eller rystes, så gnues og gnies hårene mot væsken i ampullene;
trykket i endolymfen skifter, og det har tilfølge psykisk at
muskelspenningen forandres. Man skal ved buegangene merke
sig måten de er bygget på. Disse rør står til hverandre i en
3*dobbelt vinkel.
Man får dermed
vink til hjelp for
orienteringen i
de 3 dimensjo*
ner for rommet,
alt efter de posi*
tive eller nega*
tive dreiebeve*
geiser som skjer
med hodet. Til*
svarende forhold
rår for appara*
tet med sekkene
Otolitene i sek*
kene hviler som
nevnt i en slimet
masse mellem
små hår som er
forbundet ved
nervetråder. Når
otolitene rystes,
så har det lignende virkning som i buegangene. Det som skjer
i disse sekker hjelper en til å orientere legemet langs tyngde*
linjen. Det gir vink om holdningen til hode, men melder også
sikkert om annet.
Det var ikke før i 1870 man kom på spor efter disse kjens*
gjerninger. Man kunde da vise, at en lyte i buegangene ikke
hadde noe å si for hørselen, men voldte at en blev svimren.
Sanseorganet melder altså om stillingen, om forandringer i jam*
vektstilstanden for hode og middelbart for hele, kroppen. Slik
er det med orienteringssansen. Vi orienterer oss altså ikke bare
ved syns* og bevegefornemmelser, men også støttet på disse
organer i labyrinten. Viktig er det man har iakttatt på øre*
lidende. De er vanlig noe usikker i holdningen. Binder man
øinene til på dem, så har de vondt for å gå rett. Labyrint*
Fig. 4. Øret (efter J. F. Williams).
G, ytre øregang; T, trommehinnen; o, det ovale vindu; r, det runde
vindu; ß, buegang. På billedet sees også herenerven med forgreninger
til sekkene og til det cortiske organ, fremdeles ørebenene, trommehulen,
øretrompeten og sneglehuset, med dets væskeganger: sneglehusgangen,
trommetrappen og forgårdstrappen. Sammenlign lenger fremme side 126 ff.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
