Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - b. Det alm. grunlag for klarhets- og farvebilledet - c. Tallet og ordningen på farver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106
nødvendig å ta fatt med å utrede de elementære forhold. En
psykologisk indeling fører frem to klasser med lysfornemmelser:
1) De akromatiske, farveløse, rent nøitrale intrykk, og 2) de
kromatiske [fornemmelser, intrykk av farver i ordets strengere
mening.
De nøitrale farvefornemmelser kan kalles gråfornemmelser.
En kan føre dem op på rad og ta utgangspunkt i sort, som
kunde kalles for mørkeste grått. Ved den andre enden står
hvitt, d. e. lyseste grått. Det er klart, hvorledes disse fornem*
meiser naturligst skulde ordnes. Billedet blir en ben linje som
tar fatt med det mørke og går gjennem middellyst optil lyseste
grått. Også her har vi med kvalitative fornemmelser å gjøre.
Somme har invendt at ordet farve ikke passer på sort*hvitfor*
nemmelsene. Sproget taler om farveløse flater. Og reale grun*
ner kan føres frem mot å kalle hvitt og sort for farve. Hvitt
kommer ikke ved særegen påvirkning. Det dreier sig med hvitt
ikke om noe enkelt irritament, men om en sum av sådanne.
Men her forbytter man i tanken det som er vilkår med det som
er fornemmelsen. Selv om vilkårene er blandet, kan virkningen
være enkel for det. Ser jeg først på himlens blå og lar så øiet
hefte sig ved en hvit sky, så oplever jeg i siste tilfelle uten tvil
en egen fornemmelse — hvitfornemmelsen. Og som med hvitt,
således med alle gråtoner.
Ikke er det riktigere å nekte at sort er farve. Hvad er sort?
Når kommer det frem? spør man. Og svaret synes jo måtte
føre bort fra hver tanke på farve. Sort har vi når det ikke er
noget lys, når ingen stråler påvirker øiet. Det vi da skulde ha
å gjøre var å konstatere et null av fornemmelse. Men resonne*
mentet hviler på en falsk forutsetning. Samme grunn kunde en
ha til å si at den tid som ikke er utfyllt med noe «påtakelig»,
den såkalte tomme tid, ikke er noen tid. I det ene tilfelle som
i det andre er jo noe der. Noe sjelelig. Hvad står det hele på?
Hvad skal en til syvende og sist gjøre rede for? Ikke for irritasjons*
forholdet, om det er laget så eller så, men for fornemmelsen selv
som oplevd kjensgjerning. Og øiet oplever fornemmelsen sort,
når en lysvirkning i nethinnen slukner. En ser da sort; en ser
ikke sort med nakken, men med øiet har man den fornemmel*
sen \
c. Tallet og ordningen på farver. Hvor mange farver blir
det å tale om? Når en kort skal regne op hovedkvalitetene?
To grunkvaliteter blev avmerket ovenfor, hvitt og sort med
overganger mellem dem i grått. I egentlig mening blir jo ordet
1 Sammenlign de undrende ord hos Aristoteles: Man hører stilheten og
ser det usynlige, nemlig mørket.
Dypest sort oplever man forøvrig ikke når øinene blir lukket, eller når
en er i mørkt rom. Det kommer som eftervirkning av fornemmelsen hvitt.
Og det er efter måten en fornemmelse like inholdsklar som hvitt eller som
hver annen farveopleving.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
