Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - c. Tallet og ordningen på farver - d. Irritasjonsforholdene. Farveirritasjonene i forening
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110
voksende. De må alle være representeret i det farveskjema som
søkes, det skjema som skulde passe for mangfoldet av lys og
farve.
Men da passer neppe noe billede bedre enn Ebbinghaus’
figur. En ottekant. Her er farveintrykkene fremstillet tredimen*
sjonalt. Meridianene representerer farvetonene, breddeverdiene
representerer klarhetsgraden, og metningen er representert ved
avstanden fra aksen, som svarer til gråfornemmelsen fra det mest
skinnende hvitt til det mørkeste sort. Overflaten gjengir de
farvetoner som er mest mettet; gult er, som den lyseste farve,
på tegningen løftet noe op mot hvitpolen. Alle farvetoner fin?
ner sin plass på den bene linje som forbinder den tilsvarende
spektrale farve med hvit* eller sortpolen. Ved å følge vertikal*
linjen fra overflaten ned på hvit*sort*aksen får man frem den
samme farve med avtagende metning.
Det neste punkt å undersøke om farveopfatningen går på
d. Irritasjonsforholdene. Det en særskilt har å studere her
er farveirritasjonene i forening. Hovedpunktene er farveblan*
ding, komplementærfarvene og farvetrianglet.
Tar man sitt utgangspunkt i normale irritasjonsvilkår, så blir
nærmeste spørsmål det om den grad av farveopleving en har
i det enkelte tilfelle. Vanlig taler man da om farvens metning.
Wundt kaller det samme for farvegrad.
Det typiske grunlag her er forholdet med lysbølgene, om
de er enkle og rene eller er blandet sammen flere. Relativt
mettet er farvene i det enkle solspektrum. Lys i samvirke har
typisk tilfølge at farven blir sløvere, mere blek. Dersom man
på samme sted samler lys av alle bølgelengder, så blir intrykket
hvitt. Dagslyset er hvitt, uten farve. Farveløs i denne mening
er også grått og sort, begge er ikke annet enn hvitt i ulike
intensitet, nedtil nullintensiteten. Man svekker fyllen i en farve
ved å skyte til med grått, mest dersom en velger hvitt; for hvitt
reflekterer stråler av alle bølgelengder, og metningen tar jo så
meget sterkere av, jo mere sammensatt lysartene er.
Farveblanding. I dette er alt uttalt hvad som er typisk årsak
til at en mettet farve blir umettet. Det skjer ved at en blan*
der de forskjellige farver. En sådan blanding kan en lage på
ulike måter. Man kan sette farver sammen på paletten. Men
metoden er uheldig; for pigmentene i farvestoffene sluker somme
lysstråler, så lysproduktet blir urent. Det likeste er å få frem
spektralfarver ved brytning av strålene, og så skyve den ene
farvekvalitet over den andre, så de dekker hinannen på samme
grunn. Hyppigst fremstiller man farveblandingen ved hjelp av
roterende skiver, de såkalte Maxwellske farveskiver. De er prak*
tisk til demonstrasjonsbruk, men det skulde ikke glemmes, at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
