Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - e. Roms- og tidsfaktorens betydning for farveintrykket; farvekontrasten, irradiasjon, adaptasjon, lysinduksjon, efterbilleder - 2) Tidsfaktorens betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118.
Gamle folk er rådløs i skumringen. Det har man lagt merke
til fra gammel tid \ Når øiet er adapteret til mørke, så blir
man mere følsom for rent svake irritasjoner. Således er det
med farveløst lys. Derimot minker evnen til å merke farver
da. Er det blitt ordentlig mørkt, så er det ikke annet enn
grått å se til alle kanter. I mørke synes alle katter grå.
Ellers finner adaptasjon idethele sted ved farver og, ikke
bare ved nøitralt lys. En petroleumslampe sender fra først av
et lys som er tydelig gult. Men om en stund tror man å se
bare hvitt. Lyset mister sin kvalitative virkning. Man sette
på sig farvete briller, f. eks. gule eller blå. Når noen minutter
er gått, ser en ikke mere blått eller gult rundt om sig, alt
synes grått. Det skyldes adaptasjonen, at himmellyset ser hvitt
ut. For det er bare gjennem det smale pupille*hul at lyset
slipper til, rent og hvitt. Men øiet blir påvirket av lyset også
utenom dette lille parti. Og det lys som når frem rundt om
er ikke hvitt lenger. Det kan man merke på sig selv når man
sitter i et lyst rom og lukker øinene. Det man da fornemmer
er ikke sort, men et lyst, gulrødt grått, et lys altså som trenger
gjennem øienlåkene og øienhinnene. I enda større mon skjer
dette når øinene er åpne. Omkring pupillen trenger da fra
alle kanter i omverdenen lys inn gjennem senehinnen. Dette
lys får farve av blodkarrene i øiet; lyset på nethinnen får der*
med en rødlig tone2, øiets såkalte egenlys. Adaptasjonen volder
imidlertid at dette ikke gjør noe videre av sig, tilskuddet av
rødt blir mest helt oversett. Bare i untakstilfeller, f. eks. ved
efterbilleder, merker en noe til det. — I det daglige liv skulde
en vente støtt å merke virkningen av adaptasjonen. Men det
er noe som gjør at den blir lignet ut. Vårt øie rører sig
uten stans, går hit og dit. Med det kommer billedene alstøtt
til å skifte plass på nethinnen.
Adaptasjonen skaper etslags motvekt mot kontrasten. Kon*
trasten gjør, at det fremstår en komplementærfarve nær farve*
feltet. Men et nytt fenomen kommer til. Virkningen av kon*
trasten varer ikke lenge. Står lyset på noen tid, så virkningen
får dryge endel, merker man det som om samme farve og samme
klarhet drar sig fremefter og sprer sig utover det hele. Man
kaller denne foreteelse for lysinduksjon. Grensene forsvinner da
likesom for billedet. — Det er et eget hushold med våre syns*
erfaringer: Synsbilledene skal stundom skilles skarpt ut fra
hverandre. Det er en arbeidsmåte, beregnet på kort tid. Iblandt
1 Sammenlign fra fortellingen i Tusen og en natt, Ali Baba og de 40
røvere, røverens ord til Mustafa: Kan du allerede, se gamle? Det er jo
halvmørkt.
2 Det vil si, merke dette lys som rødt gjør man i lengden ikke i noe
fall; øiet blir rødadapteret, det blir stemt i motsatt retning; med andre ord:
Vi er vanlig noe grønsynt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
