Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - e. Roms- og tidsfaktorens betydning for farveintrykket; farvekontrasten, irradiasjon, adaptasjon, lysinduksjon, efterbilleder - 2) Tidsfaktorens betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
119.
passer det omvendt at totaliteten blir det overveiende intrykk
og delene svømmer i ett for en . . . Det er en opfatningsmåte
som rår når øiet hviler mere varig på tingene.
Sukcessivkontrasten. Såkalte negative efterbilleder. Hvis man
lar et parti av øiet bli påvirket av lys, så kommer efterpå
sammesteds en fornemmelse med omvendt karakter. Intrykket
er omme, men rett som det er, lyser det frem igjen. Det
har samme form, men farven og klarheten er motsatt. Et lyst
billede blir mørkt. Et farvet billede viser sig med komplemen*
tærfarven. Det er kontrasten i dens annen grunform, sukcessiv*
kontrasten. Sitter en f. eks. ombord på et skip og ser solen
synke gulrød ned i sjøen, vender så synet fra det glødende
himmellegeme og ser ned for sig, så vil solskiven tegne sig av
på dekket som et blågrønt felt.
Hvordan blir så dette såkalte efterbillede til? Først virker
et objektivt lys. Man får et billede med en viss klarhet eller
farve. Intrykket blir noe svekket ved adaptasjonen. Adapta*
sjon betyr jo, at kontrastvirkningen lager sig til eller melder
sig. Den stagges noe ved at samme lys stadig påny strømmer
inn i øiet; lysinduksjonen varer. Men tilsist virker farve og
kontrastfarve sammen, så billedet synes grått, farveløst. I det
skjulte setter den kontrastskapende proces inn; den får over*
hånd og bestemmer fornemmelsen i ett tilfelle; nemlig da når
tilførselen av lys stopper, når det objektive lys kommer avsyne.
I nethinnen blir da sååsi en plass fri, og den plass blir optatt
av en ny foregang. Den blir optatt av kontrastprocessen. —
Efterbilledene er skiftende. De kommer og går periodisk. Svakere
for hvergang de skyter op påny. Tilsist er hverken farve eller
lys de samme som før. Istedenfor kontrastfarven kommer stundom
også andre farver.
Fornemmelsens seighet. Talbots lov. At fornemmelsen kan
dryge utover påvirkningstiden oplever man også ved andre
sanser, ved kulde, smerte f. eks. Ved synssansen dreier det
sig om meget korte tidsverdier, om brøkdeler av et sekund.
Sålenge henger intrykker i omtrent like sterkt som under på*
virkningen. Straks efter slukner det brått. Lar man nu de
samme intrykk komme fort på hverandre på samme sted i net*
hinnen, så blir ikke de enkelte fornemmelser mere holdt ut fra
hinannen. En eneste sammenhengende fornemmelse skapes.
Flere egne synsfenomener hviler på denne lov. Dersom man
svinger en ting på enden av en snor rundt i ring, så ser den
ut som et hjul. Et lys som blir dreidd kjapt rundt ser ut som
en gloende ring i luften. Kinematografen arbeider på grunlag
av denne optiske lov. Særskilt skal fremheves de farveblandinger
man på den måten kan få frem ved å bruke roterende skiver,
farve* eller lyspapirer som man lar svinge rundt. Her gjelder
to regler, som har fått sitt navn efter opfinderne, og som tas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
