Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - g. Teorien om farvesansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
123.
Vi misdømmer oss. La oss prøve påstanden: Jeg ser rødt,
naboskapet synes grønt. Hvad kommer det av? Jo, forklarer
Helmholtz, det skriver sig fra at jeg uvilkårlig i min dom skruer
intrykket op og gjør motsetningen så stor som mulig. Men
dette er en lærd mans fantasi om mitt dømmeliv. Grønt mener
ikke for mig noe sådant som største motsetning til rødt. Jeg
kan jo føres til å se på intrykkene rød og grøn på den måten,
nemlig ved teoretiske overlegninger. Men selve mitt sanse*
intrykk går ikke i den leiden, det vitner ikke om noen slik
motsetning i fornemmelsen. Dessuten . . . man kan jo la prøven
bli gjort av et barn eller overhode av en som ikke er psyko*
logisk oplært og derfor ikke vet noe om motsetningsfarver.
Hvad oplever en sådan for intrykk? Han ser, han også, grønt
ved siden av rødt; rett og slett sev den farven som vi kaller
komplementær* eller kontrastfarven. — Det er enda en hoved*
lyte ved teorien hos Helmholtz., Hvitt skal være en syntese
av de andre farvefornemmelser, resultere av et samvirke mellem
farvene rødt, grønt og fiolett. Dette er høist urimelig. Fra
hvad kant man enn prøver sig frem, så er hvert spor av de
lys, som man således tenker sig blandet sammen, borte fra det
intrykk som skal være produktet av blandingen. Og grått sees
i tilfeller da man ikke opfatter rødt, grønt eller fiolett, nemlig
i de excentriske nethinnepartier av normalsynte og av farve*
blinde personer over hele øiet. Her å føre inn det store appa*
rat med en tredobbelt proces, er som å ville støtte sig på en
stav som selv trenger støtte. Grått vil en ha å forklare ved
processer, som henger sammen med en særegen såkalt sort—
hvitt*fornemmelse; og funksjonene for de brogete farver må
ligge i et annet plan. — Læren hos Helmholtz er i vesentlig
grad blitt avløst av den som nu nest skal skildres.
2. Herings teori om farvene og motfarvene. Læren hos
Hering har det forut for den hos Helmholtz, at Hering holder
sig mere nøie til synsapparatet og bygger sin hypotese på grun*
lag av alsidige forhold ved det. Han regner med 6 forskjellige
processer. Den kjemisk*fysikalske natur ved disse processer vet
man ikke noe nærmere om. Men det er dem som volder de
6 grunfornemmelser: hvitt, sort, gult, blått, rødt, grønt, Herings
såkalte urfarver. Tilsammen gis det 3 synssubstanser. Med dem
skjer en dobbelt type av foreganger, en slags virkning og motvirk*
ning — to processer altså med hver substans. Det gir 3 par effekter.
Synsstoffet blir dels brukt, dels bygget op igjen. Bruket, opløsnin*
gen som skjer med synsstoffet, kalier han dissimilering, gjenop*
byggingen assimilering. Synsstoffet dissimileres og det assimileres.
Hver gang oplever sjelen et særeget intrykk, tilsammen 6, som
er grunforskjellige fornemmelser. Synsstoffene kalles sorthvit*
substansen, blågul*substansen og rødgrøn*substansen. Ved dissi*
mileringen opstår fornemmelsene hvitt, gult og rødt — de kla*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
