Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 8de kap. Hørselen - 8de tillegg. Ørets bygning og dets funksjoner - 1. Hvad der høres
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
128.
den måten kommer sneglehuset til å fremby tegningen av en tredobbelt
kanal, idet der er lymfevæske over og under sneglehusgangen; det kom«
mer frem tre væskeganger, en såkalt trommetrappe (scala tympani). adskilt
fra trommehulen ved det runde vindu; en forgårdstrappe (sc. vestibuli) som
ligger over det skillende benblad; den har sammenheng med lymfen i vestis
bularrommet og berøres således direkte av rystningen i det ovale vindu.
Disse kanaler møtes øverst oppe i sneglehuset i en smal åpning; mellem
dem ligger da den viktigste av kanalene, sneglehusgangen.
Den nærmere form for det mekaniske press av den dirrende lymfe på
de nervøse endeapparater lar sig vanskelig bestemme nøiere; men visse fors
hold ved sneglehusgangen, visse specielle strukturer har tvilløs betydning
for det sjelelige resultat. For en del hviler den indre vegg av sneglehusgangen
på benbladet fra sneglehusaksen. Men for en del henger den fritt over
kløften mellem denne og utveggen. Denne del, den såkalte basilarmembran,
eier en mengde frie, radiært utspente tråder. Det er sikkert et par lOtusener
av dem, og de har ulike lengde, da basilarmembranen vokser i bredde ops
over mot toppen på sneglehuset. Det er forsåvidt skapt en mulighet for at
varierte rystninger, som når til sanseapparatet utenfra, kan finne ulike svar
på ulike deler av organet; loven om møte mellem bestemte svingninger og
egensvingninger av et elastisk legeme synes altså å kunne anvendes.
Nerven som formidler høreintrykkene, nervus cochlearis, har sitt utspring
i sneglehusets benmasse og følger med skruegangen i benlegemet, derav
navnet ganglion spirale. De perifere utløpere for denne nerve danner tils
sammen det såkalte cortiske organ, det snur mot forgårdstrappen et flettverk
av støtteceller og hårceller. De siste blir vel særlig påvirket av de rystninger
som forplanter sig gjennem lymfen. De perifere endinger til nervetrådene
baner sig vei til dem; og så skjer den tileltningsprocess som munner ut i
hjernens sjelelige arbeid. Man hører lyd av forskjellig slags.
1. Hvad der høres. Lyden er toner eller støi. Vanlig skiller
man dem ved å fremheve, at tonene er periodiske svingninger,
støi derimot ikke. Men det stikker toner også i støien. En
hører det f. eks. tydelig ved knall. De variasjoner som støien
byr på, kommer i sproget frem gjennem forskjellige uttrykk.
Vi taler om hvislende, surrende, raslende lyd, om kvass eller
dump støi. Tiden som går til er med på å særmerke lyd*
intrykket. Det gis varig bråk, bulder og drøn, og det gis
momentanstøi som snart driver over \ Støilyden er viktig for
talen. Ved vokaler er det toner som lyder; de er mest rene
klangforeteelser; likens er det med halvvokalene: m, n og lig*
nende; r og s er varig støiende lyd; p, t, k er momentanstøi,
stengte medlyder, såkalte eksplosivlyder 2. Står tonelyden ytterst
kort på, spenner den over mindre enn 2—3 perioder, så merkes
bare støi, likesom et kort slag. Samme virkning har det, når
1 Fr. Krüger og elever har skildret noe de kalier slagtoner, kløves og
snittstoner, lyd som kommer frem når man svinger en stokk i luften, en
summende lyd ved æolsharper eller på telegraftråder. Grunlaget for slike
høreintrykk er noen hvirvler i luften, opstått på samme vis som når man
rører en stav om i en væske. Det kan skje at perioden for hvirvlen faller
sammen med egenperioden for staven eller tråden; dette gir den eiendommes
lige summende lyd. Piping, plystring er eksempler på slike hvirveleffekter.
2 Eksperimenter som er gjort med telefonsamtaler har vist, at det som
kommer dårligst fra det, er konsonantene; nest i rekken kommer vokalene,
så ordets melodi og opfatningen av betoningen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
