Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 8de kap. Hørselen - 8de tillegg. Ørets bygning og dets funksjoner - 4. Specielle egenheter ved tonebilledet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
138.
et par eller helst flere toner med en regelrett økende eller min«
kende tonehøide. Hørebredden er forresten ikke den samme
hos alle. Alderen spiller en viktig rolle i den sak. Videst
spenner øret hos 12—14 åringer.
Kan man lokalisere toner, eller lyd, eftersom de høres, be*
stemme retningen for lyden, si at den kommer fra den eller
den kant? Bare ufullkomment. Ofte står man fast når man
skal si noe om det punkt. Spørs det om lyd til siden for en,
så går det enda. Det er lettere å lokalisere en lyd til høire og
venstre enn fremme og bak \ Øiet må som regel retlede oss
med hensyn til lydkilden. Vi søker å få se den gjenstand (det
instrument, dyr eller menneske) som vi hører lyd fra, så vet vi
hvor vi har intrykket fra.
Et spørsmål som drøftes endel i psykologien er, om det er
noe direkte forhold mellem enkeltonen og rommet. Gir tonen,
når den lyder, et sideintrykk av rom? Har den sanselig noe
romlig ved sig som koefficient til lydkvaliteten? Man taler
om en bred tone, en tynn lyd. Sansynlig misdømmer man for«
holdet. Det er snarere i slikt fall en tidsbredde som glir inn
i toneintrykket. Når vi hører sangen: Brede seil over Nordsjø
går, så gir første tonen selv som et levende billede av seil som
folder sig ut bredt. Men det gør ingen skil, om man tar denne
tonen dyp eller høi. Derimot skal man legge merke til varig*
heten i vokalen e i ordet bred, som det her synges . . lyden
blir uttværet i tid.
Sammensmeltning, konsonans2. Prøver man å holde delene
i en klang hver for sig ut fra hverandre, så kan det stundom
røine hårdt på. For det kan mange ganger høres for å være
likesom samme lyd. I slike tilfeller gjelder en merkelig regel:
Forholdet mellem svingetallene for slike toner kan da bli ut*
trykt med hele tall. Til å karakterisere det intrykk man ople*
ver bruker man det uttrykk om tonene, at de likesom smelter
sammen. Dette med sammensmeltningen er, ifølge teorien hos
Stumpf, forklaringen til konsonans. Dissonans er da det mot*
1 En hører forskjellig, eftersom sansningen skjer med bare ett øre, eller
begge er virksom (binaural eller diotisk hørsel). Hvad kommer det av? Er
det avgjørende intensitetsforskjellen, faseforskjellen eller tidsforskjellen for
intrykkene ved binaural hørsel? Det siste synes ha endel å si for saken,
ifølge eksperimenter av von Hornbostel og Wertheimer.
2 Den moderne musik er bygget op på konsonante grunnintervaller, in«
passet som bestemte tonetrin innen oktaven. Oktaven danner overhode ram-,
men for alle tonestiger, men avstanden mellem intervallene er ikke overalt
bestemt efter samme prinsip; hos somme folkeslag brukes 5, hos andre 7
trin. I den siamesiske og japanske musik, som ikke kjenner indelingen i
hele og halve toner, synes enkelttonene helt forstemt for et europeisk øre.
Opbygning og opløsning av tonen i akkorder er et europeisk fenomen som
daterer først fra 13. årh. De gamle grekere hadde et rikt utviklet melodi«
system, men kjente ingen dur« eller moll«akkord, enn si et harmonisystem
(Stumpf).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
