Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 8de kap. Hørselen - 8de tillegg. Ørets bygning og dets funksjoner - 4. Specielle egenheter ved tonebilledet - 9de tillegg. Sekundære klangforeteelser a) tonestøt og tonesvevinger b) kombinasjonstoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
139.
satte. Intrykkene likesom slites fra hverandre, stritter mot hver*
andre. Konsonansen, sammensmeltningen må ha sin fysiolo*
giske årsak. Det må skje visse samvirkninger i det centrale
nerveapparat i hjernen. Punktet er uklart. F. Krüger, som i
dette stykke mer holder sig til Helmholtz, skyter hele saken
med konsonans og dissonans over på forholdet med overtonene
eller differenstonene som lyder, idet han legger vekt på deres
antal og nummer i rekken.
Mest fullstendig er sammensmeltningen ved oktavene; de
blir særlig ofte mistatt den ene for den andre. Så kommer de
andre harmoniske intervaller i den rekke som er nevnt før.
Niende tillegg. Sekundære klangforeteelser.
Under dette navn har man samlet endel lydfenomener som på en sær*
egen måte trer utfyllende til de fornemmelser som utvikles direkte på grun*
lag av de fysikalsk givne irritasjoner.
a. Tonestøt og tonesvevinger. Sett det gis to toner med et svingetall
som ikke er synderlig forskjellig. Bydes de på samme tid, så vil de ilag gi
et nytt lydprodukt. Lyden, som kommer frem, skifter på eget vis i styrke.
En stund svulmer den op, efterpå synker den; det blir til en periodisk bøl=
gende fornemmelse. Tonen varierer, svever hit og dit. Er frastanden mellem
tonene stor, så høiden på dem er mere ulik, så høres det hele på annen
måte. Det kommer frem en uklar tonestøi, som ikke vil la sig opløse i rene
toner, fen surrende lyd, en susing blir hørt. Det rasler og knitrer. Hele
tiden hører man ved siden også de objektive toner. — Svevingene er det
lett å kjenne, når de to toner ligger nær optil hinannen i høide. De er der*
for et godt middel til å stemme instrumenter likt. Når svevingen holder
op, så røber det, at de to toner faller sammen. Man kan slå fast hvor mange
svevinger som i det specielle tilfelle kan ventes. Det er samme tall som dif*
ferensen på svingetallet for de to toner. Heri stikker også, fysikalsk sett.
nøklen til fenomenet. Forholdet blir klart, tegner man op klangkurver.
Sett man f. eks. har en periode med 50 svingninger og en annen med 51
svingninger i sekundet; ved begynnelsen og enden vil resultantkurven høine
sig og tonen svulme op; ved midten på kurven går bevegelsene hver sin
vei. Da tysner lyden. — På den her skildrete måten virker de samlydende
toner, bare sålenge til en viss grense er nådd for differensen i svingetallet.
Blir verdien for svingningsdifferensen omtrent en 30—40 i sekundet, så kom*
mer et annet tonepsykologisk fenomen, nemlig tonestøt En hører da ikke
denne periodiske «sveving», men raslende eller skarpe støt, tilslutt uavbrutt
skurring. — I lydens psykologi har de her omtalte kjensgjerninger en ikke
ringe plass.
b. Kombinasjonstoner. Mere enn 30 svevinger i sekundet kan en ikke
fornemme, dersom det skal være tale om skilte intrykk. Men et nytt tone*
fenomen avløser svevingen, når den omtalte grense er nådd. En dyp tone
blir hørt ved siden av primærtonene. Denne nye tone blir lokaliseret i øret
eller etsteds i hodeskallen. Man kaller slike toner for differenstoner. Lenge
visste man ikke noe om dem. De blev først opdaget av en tysk organist
Sorge i det 18de årh., dessuten av musikeren Tartini († 1770); efter den
siste kalles de også for Tartiniske toner.
Differenstonen bestemmes av forskjellen mellem svingetallet for primær*
tonene. Kaller man den høiere tonen for h, den dypere for d, så har den
første differenstone svingetallet h—d. Den første differenstone. Det gis nem*
lig også en annen, som er 2 d—h. Men svingningsverdien for denne tone
lar sig matematisk avlede også på en annen måte, nemlig ved formelen d —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
