Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 1. Rom og tid som sanseerfaringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
142.
der, kunde bytte plass med tingen i x, det volder intet skifte
i romsansningen. Man stelle med naturvilkårene forsåvidt som man
vil, frastandsmålet blir ikke det ringeste forandret for den skyld.
— På samme vis med intrykket tid. Ta f. eks. et sekund. Hvor
i naturens verden skal en søke grunlaget til tidsintrykket? Hvad
skal man føre op som det fysikalske irritament?
Også i ånnen henseende intar rom* og tidserfaringene en
plass for sig innen vårt sanseapparat. De er ikke bundet til
noe enkelt organ. Lys blir opfattet med øiet, toner med øret,
men rom blir opfattet med to forskjellige organer: øiet og hu*
den, ja også et tredje organ kan nevnes i denne sammenheng,
organet for den kinestetiske sans. Og sanseemnet blir aldri
budt en i isoleret form. Man ser ikke noen strekning uten med
en bestemt farve, man merker ikke noen frastand på huden
uten noe trykk og berøring. Og ved den kinestetiske sans får
man samstundes med romintrykket også en fornemmelse av be*
vegelse eller stramming. — På lignende vis er det med intrykket
tid. Det opleves uløselig sammen med andre sanseinhold. Man
kan i særlig grad fremheve 3 sanser som gir sammensmeltnings*
emner for tidssansningen, nemlig hørselen, almensansen og den
kinestetiske sans. Hver lyd blir kjennemerket av, at den er
kort eller lang Og hvor lenge en pine står på, hvor fort
eller sent vi beveger oss, har vi snart greie på; alt sådant holder
vi i en fast ramme. Saken står altså slik, at vi har en sanse*
opleving av en eller ånnen art, og til den kommer i tillegg et
intrykk av tid og rom. Det blir da opgaven for en psykolo*
gisk analyse å finne ut hvad dette sansetillegg har som sjelelig
grunlag.
Tar vi romsansen op til prøve i den her nevnte specielle
henseende, så melder efternevnte refleksjon sig: Opfatningen
av rom må, logisk sett, enten hvile på en egen sans, eller den
må være lånt fra andre sanser. Hvad skulde man kunne låne
fra de andre? Naturlig bare sådant som disse, efter sin art,
kan yte av intrykk. Rombilleder melder sig i hovedsaken sam*
men med farve* og trykfornemmelser; de tar form ved at vi
samler disse fornemmelser i et samfast intrykk av berøring og
bevegelse. På denne kjensgjerning blir det lagt stort eftertrykk
av somme psykologer, nemlig av tilhengerne til den såkalte
empiristiske teori. Fornemmelse av berøring og av bevegelser gjort
med øine og lemmer, skaper, efter empiristenes mening, vår
opfatning av rom. Ikke uten grunn viser de i denne sammen*
heng til noen specielle sider ved synets mekanisme. Øiet kan
være i hvad tilstand det være vil, stå stille eller røre på sig,
altid er noen muskler aktive somme er stramme og kortet,
1 Av samme psykologiske grunn rører vi på tungen for å få tak på
smaksintrykkene, snøfter med nesen for å skjerpe lukten, strammer musklene
på trommehinnen for å lytte bedre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
