Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 4. Synet som romsans - 10de tillegg. Anatomisk fremstilling av synsapparatet - a. Romopfatningen gjennem enkeløiet - b. Dobbeltøiets romopfatning, opfatning av dybde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
151.
sammen. I optiken fører man derfor op et såkalt reduceret øie og lar
strålene ha et sams skjæringspunkt, som ligger omtrent halvannen centimeter
fra nethinnen. Fra de ymse objektpunkter ute i rommet kan man altså tegne
op retningslinjer til knutepunktet i øiet. Det rom, som to sådanne retnings«
linjer slutter mellem sig heter synsvinkelen. En sæiskilt optisk betydning
har den retningslinje, som forener midten av en ytre gjenstand med skarps
synsstedet i centralgropen, den ovennevnte synslinje (bliklinje). Øiet beveges
ved et tredobbelt system av muskler. Det har et fast dreiepunkt; dette
ligger (ca. 6 mm.) bakom knutepunktet i linsen. Synslinjen faller således
ikke sammen med øieaksen, men noe innover, nærmere nesen; forholdet er
uttalt i den foreteelse som bær navn av den monokulare parallakse.
a. Romopfatningen gjennem enkeløiet. Synsvinkelen gir som
regel målet for hvor stor en gjenstand sees. Øiet har et stadig
arbeide med å fastsette denne størrelse for de forskjellige ob*
jekter. Det å skille og sammenligne romstørrelser kailer man
for øiemålet. Det er meget fint, når en rører øiet. For middels
størrelser — ikke for store, ikke for små — gjelder denne regel:
Dersom en skal merke forskjellen på to størrelser, så må tillegget
til den ene økes proporsjonalt med den absolute lengde for de
sammenlignete strekninger. Dette tillegg er altid samme brøk*
del av den grunstrekning som den settes i forhold til. Med
andre ord: Webers lov blir stadfestet innen visse grenser for
disse sansningskvantiteter.
Normal synsstyrke for et menneskeøie regner man for å
være forhånden, når noen opfatter bokstaver og tal under en syns*
vinkel av 5 minuter. Men så skarpt ser man bare med et parti
av nethinnen, skarpsynsstedet. Ut mot de ekscentriske deler
av nethinnen tar synsevnen av. En egen sak er det med den
blinde plett i øiet og dens forhold til romvurderingen. Egentlig
skulde den blinde plett gi oss intrykk av det rent tomme, og
vi måtte vente å opfatte et sortrandet felt i synsrommet, altså
et avbrudd for den oplyste synsflate. Men noe sådant merkes
som regel ikke på det sted; noen tilsvarende avgrensning for
rombilledet oplever man ikke Det som her igjen synes av*
gjøre tingen er opmerksomhetens rolle; om en akter på, at de
kritiske strøk har noe eget ved sig eller ikke. I fleste fall
spiller opmerksomheten så helt på en større flate enn den som
motsvarer Mariottes plett, og man ser ikke noe til denne pletten.
Helt forsvinner det specielle intrykk gjerne når begge øine er
virksomme.
b. Dobbeltøiets romopfatning. Det binokulare syn. Opfat*
ningen av dybde. Den tredje av rommets dimensjoner, den
retning som er antydet ved den såkalte sagittale linje, byr på
et særskilt problem for rompsykologien. Med huden kan den
ikke opfattes. Huden har intet organ for tredje dimensjon.
1 A. von Tschermak, Ober Merklichkeit und Unmerklichkeit des blinden
Fleckes. Ergebnisse der Physiologie herausgegeben von L. Asher u. K. Spiro.
24 Bd. 1925.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
