Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - Inledende oversyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FEMTE DEL.
DEN ALMINDELIGE FORM FOR ÅNDSLIVET.
a. Inledende oversyn.
Grunlaget til sjelslivet har man først og fremst å søke i noen
medfødte drifts* eller bevege«anlegg, samt i de sansefor«
nemmelser som individet oplever. Men en ting er fundamentet,
noe annet det som vokser op eller bygges op på det. Det
sjelslivet utfolder sig i er fremforalt forestillinger eller tanker.
Isolerte fornemmelser har det voksne menneske ikke noe videre
av. Straks noen oplever en sansning, setter denne en flokk
tanker i sving, først og fremst tanker på sådant som tidligere
har været i følge med det emne han sanser. Jeg fornemmer
f. eks. varme; lynsnart skyter den tanke frem, at jeg må være
kommet borti en glo, et varmt rør ei. 1. Jeg skimter en farve.
Er det jeg ser en lykte, et stykke tøi eller en malet gjenstand?
spør jeg mig selv med det samme. Kort å melde: fornemmel«
sen byr sig ikke i elementær form, ren og skjær for mitt med«
vit, den blir på flyvende flekken svøpt inn i et mylder av
forestillinger, og dem er det som representerer for mig inholdet
i det jeg oplever, de utgjør den såkalte erfaring.1
1 De medvitsprodukter det her er tale om kan kanskje best karakteriseres
som minnebilleder. Man har tildels villet trekke en skillelinje mellem erin«
dringsforestillinger og fantasiforestillinger, likesom man har villet skille mel*
lem erindring og hukommelse i vanlig mening. Nu er det man stiler på i
den psykologiske skildring å få emnet selv, den sjelelige inholdsrealitet i rette
lys; de ord som brukes for å tydeliggjøre saken får sitt avgjørende karakter«
merke først på grunlag av den analyse man utfører med dem; de må ikke
tjene det rene hensyn til å rubricere enkelthetene i vedkommende emne.
Om erindringsforestilling og fantasiforestilling blir da å si, at forskjellen igrun«
nen bare er denne: Ved erindringsforestillingen er tankeemnet fremme i
medvitet sammen med visse andre forestillinger som omkranser samme emne
og som hørte med i tidligere erfaring. Mens fantasiforestillingen har slitt
sig løs fra dette tankefølge. Se forøvrig S. Næsgaard: Fantasien. Kjøben«
havn 1922.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
