Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - Inledende oversyn - 1ste kap. Forestillinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174.
Til forestillingene slutter sig som et annet hovedstykke i
vår åndelige bygning: føleisene. De supplerer sansnings* og
tankelivet og tilfører det et personlig element. Videre kommer
som et hovedanlegg i sjelen evnen til å holde på og føre frem
igjen intrykk, tanker og bevegelser, en evne vi kailer hukommeU
sen. Andre faktorer som teller med i overslaget over åndslivets
mekanisme og setter sitt stempel på dets produkter, er uttrykt
i begrepene opmerksomhet, øving, vane, trethet. Tilslut har vi
viljesfoveteelsene med deres videreutforming av de elementære
gjerningsanlegg, av drifter, instinkter og begjær. I sin virkning
flokes hovedfaktorene for åndslivet i hverandre. Hukommelsen
har betydning både for forestilling, følelse og bevegelse. Viljen
utfolder sig som en bevisst foreteelse, fremgått av en følelse
rettet på et mål for vår bevegeevne.
1ste kapitel.
Forestillinger.
Det første emne å ta op i skildringen av åndslivets psyko*
logi er forestillingen.1 Hvad er en forestilling? Et slags sjele*
lig reproduksjon av fornemmeier en har oplevd. De to arter
sjelelige foreteelser frembyr sig dog for vår sjel upder noe
ulike vilkår. Fornemmelsene øver i høiere grad enn forestil*
lingene en umiddelbart styrende inflytelse over vår medvits*
tilstand." I fornemmelsen finnes de kjennemerker igjen som er
hos det tilsvarende forestillingsbillede Kan man snu denne
påstand om, og si at forestillingen har alle egenskapene til for*
nemmelsen? Nei, må det svares på det spørsmål.
Forestillingen er for det første mindre hel og full. Den er
mindre i formen og har mange hull. Tar en sig fore å fylle
disse hull, så går det utover trekk i billedet som før stod til
rådighet. De smutter vekk fra en. Tanken jager som en ryt*
ter fra punkt til punkt i banen, og når den møter det ene,
slipper den det andre avsyne. Man forestille sig f. eks. et ansikt
man har settl Det en kan holde fast i tanken blir bare en
del av fysiognomiet, ikke alt ihop med engang. Videre: Er
1 Sammenlign C. Stumpf, Empfindung und Vorstellung. Abhandl. d. K.
Preuss Akad. d. Wissenschaften 1918.
2 De føies som noen urostiftere for mennesket som tenker. Luk igjen
døren, sier vi, steng av så ikke lukten fra kjøkken eller kjeller slipper inn;
demp lyset o. s. v. Det må hindres, at ens sanser blir optatt av intrykk som
drar opmerksomheten på sig. Med tankene er det en ånnen sak, dem kan
det lettere lykkes å jage bort fra sig, når de byr sig i utide.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
