Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 1. Følelsens grunformer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184.
ulyst, er et problem. Men tar man spørsmålet omvendt, må
vel regelen sies å stå fast: Ingen følelse uten den er forenet
med en fornemmelse eller forestilling. Ingen kan føie lyst, uten
man med grunn kan spørre ham: Hvad var det som smakte,
hørtes eller kjentes så godt? Ingen kan være glad, uten han
må være budd på det spørsmål: Hvad er du så fornøid over?
Ingen nedtyngd, uten det er med grunn andre studerer på, hvad
som er gått ham imot. Vi setter den tilrette, som gråter for
intet.1 Det er dog noen psykologisk forskjel på enkelfølelsen
og det man kaller stemningen (f. eks. ved vemot). Saken
stiller sig således: Er først støtet kommet i en viss retning, så
kan den gode eller leie følelse økes ved eget materiale, og da
kan det være vanskelig for individet å holde rede på sig selv.
cdch weisz nicht was soll es bedeuten, dass ich so traurig bin.»
Forsåvidt kan følelsene til en viss grad være selvavlende.
Bak foreteelsen ligger en viss lettelse ved selve utbruddet, en
tilfredsstilling ved å gi efter for en tendens med røtter i selve
legemsorganismen. Man svelger i sine rørelser, skaffer sig luft
ved selve eksplosjonen, tar sig en rus i sine følelser. Selve den
indre bevegelse har ved sig noe av vellyst.2 En tar det hele for
noe sjelelig, men kilden er støtt i slike tilfeller noe legemlig:
en lyst på lattersalven, gledesropet. Eller en smak for å klynke
og gråte (sammenlign ordet tåreperse;) Tilbøieligheter av den
art kan komme forbigående tilsyne. Men de kan også hos
somme personer utvikle sig til det rene hysteri — suggestion
og selvsuggestion driver uhemmet sitt verk på dette område av
sjelslivet. Individet egger sig selv op i eksalteret stemning.
Eller den ene smitter på den andre. Overhode har sinsrørelser,
det være nu følelser av glede eller av gru, lett for å bli ført
over fra den ene til den andre, helt enkelt ved at man er vitne
til synlige eller hørlige ytringer av disse menneskelige rørelser.
Rent motstandsløs er her barn. Nikk venlig til et barn, og det
setter op et smil; se kvasst på det, og det stikker i å gråte.
For tankelivet skapes nye kår ved at følelsene griper inn,
under forestillingenes opmarsch. Det kan være oplysende å
dra en sammenligning mellem forestillinger og følelser. Med
følelser menes da her ikke den blanke lyst eller ulyst, men: en
1 Når enkelte psykologer, med K. Oesterreich mener at det forekommer
patologiske tilfeller, der følelsestilstanden er uten noe objektivt grunlag,
så beror dette på den missopfatning, at et fornemmelsesmotiv (f. eks. en av
typen organfornemmelse) må være tullbevisst og gjenkjent av vedkommende
individ selv, for å kunne regnes for en sjelelig realitet.
2 Hjalmar Ekdal i Ibsens «Vildanden» er sterkt grepet av hvor ondt de
har det alle i hjemmet faren, hustruen, datteren. Men hans høimælte sut
og sorg hører til samme klasse fenomener som det, at han var så grådig
elter smør. Jevnfør forøvrig den treffende dom hos Carl Lange om hvor«
ledes sorg og angst kan bli til noe individet formelig nyter (Sinnesgeniisse
und Kunstgenuss, Wiesbaden 1903 s. 17 fg.).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
