Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 1. Følelsens grunformer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
183.
fatning at følelsene representerer et stystem for sig i sjelelivet,
synes av disse grunner å ha mest for sig.
1. Følelsens grunformer. Om dem står det fra gammelt
stor strid. Somme fører op et stort tall med skilte følelser: den
såkalte pluralistiske teori, bl. a. representeret av Ziehen og
Stumpf. Andre slutter sig til Wundt, som regner med et tre*
dimensjonalt system: lyst—ulystfølelse, opkvikkende og nedslå*
ende, spennende og utfriende følelser. Det almindelige er, at man
helt enkelt fører op to grunformer (Ebbinghaus, Schumann, Titche*
ner), nemlig lyst og ulyst, og regner forskjellene ellers til bare å refe*
rere sig til ophavsgrunnene og til de ulike fornemmelser som ledsager
følelsene. Det synes ikke være noen grunn til å gå utover to*
teorien. Alt det en oplever av sansning, alt det en sysler med
av tanker, så møtes det i at vi overfor det har en holdning
som en kan uttrykke således: Jeg liker det, misliker det, er
velnøid eller misnøid med det. Så vi kommer ut av det, for
denne sjelelige fremtoning, med een dimensjon. Billedet som
passer er en ben linje. Endepunktene representerer høieste lyst
og høieste ulyst; som ved gråfornemmelsene, med sort og hvitt
ved endepunktene av den linjen som symboliserer dem. Riktig*
nok gis det i følelseslinjen et mellemparti, der en ikke er god
for å si om man føler slik eller slik — «en vet ikke enten en
skal le eller gråte». Likesom det i grårekken gis et belte, en
ikke vet om en skal kalle lyst eller mørkt.
Det vi til daglig kaller følelse er en sammensatt størrelse; i
følelsens psykologi er det mange inviklete forbindelser med for*
skjellige deler av de sjelelige livsinhold. Lyst—ulyst står for
det første meget nær livsfornemmelsen. Ved eksperimenter (med
den såkalte dynamometer eller med ergografen) har man funnet,
at den rent elementære krafttilstand hos individet står under
påvirkning av dets følelsesliv.1 Er en nedtyngd og sorgstemt,
så kan det sette arbeidsytelsen ned, mens gleden er en kraft*
kilde av rang. Ikke ueffent har den populære tenkning tatt
hjertet for følelsens sete. Hjertetilstanden er en fin sensibilisa*
tor for livsfornemmelsen. Fornemmelser på organsansningens
område og følelser er som nevnt spunnet fint i hverandre. Det
samme har en høve til å slå fast om følelser og kinestetiske
fornemmelser. Ut fra denne kjensgjerning faller det kritisk lys
over Wundts tredimensjonale teori om følelsene. Opkvikning
og hemming er igrunnen organfornemmelser, og spenning og
utløsning tyder på intrykk innenfor det kinestetiske sanse*
område.
Om alle fornemmelser og tanker er ledsaget av lyst eller
1 Lehmann fant dette stadfestet ved eksperimenter forsåvidt det dreiet
sig om ulyst, mens lystfølelsen i normalt tilfelle ikke hadde noen påviselig
virkning på et samtidig utført muskelarbeid.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
