Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 1. Følelsens grunformer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
186.
føler angst, skrekk, skamm og sorg. I en stenisk affekttilstand
føler en sig sterk og vill, eller har en svulmende selvfølelse.
Eksempler er tilstander av henrykkelse, ærgjerrighet, forfengelig«
het, medlidenhet, misunning, hevnlyst, vrede, hat.1 Affektene
har helt fra stoikenes tid været studeret med flid. De har
altid været opfattet som en trussel mot sunn livsfølelse. Virke«
ligheten kommer på tverke for en. — En psykologisk forutset«
ning for å komme i affekt er at en mener å ha med noe virke«
lig å gjøre. Intet avvepner vreden så fullstendig som det å
vise til, at det hele var en spøk. For å bli oprørt må man
tro noe.
Hvordan ser det sjelelige billede ut under affekten? Det
er en følelse av lyst eller ulyst med, men ofte blir den døivet
av det en særskilt tenker på. Særlig er dette tilfelle når den
ophissete sinstilstand blir kronisk, når affekten sååsi setter sig
fast og blir lidenskap. En bestemt forestilling har overtaket og
styrer hugen. Den reiser av med hele vår person og får orga«
nismen ut av likevekt. Tilstanden kan ikke skjules. Den ter
sig synlig gjennem noen uttryk som ledsager affekten. Disse
foreteelser har man studeret flittig. Saken kan granskes fra to
sider. En kan stile på årsakene, eller en kan granske de syn«
bare virkninger til rørelsen i det indre. Svarende til det gis
det to metoder å arbeide med: Intryksmetoden og uttryks«
metoden. Intryksmetoden er denne: Man går ivei med en
irritasjon, lar noe sådant times en som kan sette følelsene i
svingninger. Den indre virkning som fremstår blir så analyseret:
Fremgangsmåten lykkes best, når den blir forenet med den
andre metoden, uttryksmetoden, som igrunnen bare utvider in«
tryksmetoden ved å registrere de legemlige forandringer under
følelsesoplevingen. Det man undersøker ved uttryksmetoden
er de mimiske eller pantomimiske bevegelser og dessuten en
særegen klasse med fysiologiske forandringer i åndedraget,
hjertevirksomheten, blodtrykk og puls; foreteelser som studeres
ved hjelp av særegne registreringsapparater;2 særlig har man
funnnet det oplysende å studere volumenendringene i pulsen,
støttet på målinger med plethysmografen.
Her synes sjelen direkte å skrive op sitt eget inhold. Det
spørres imidlertid hvad som egentlig skrives. Lesemåtene er
1 Somme tider vet den åndslidende ikke selv om noe sjelelig motiv for
sin sinstilstand. Da er det vel, — som allerede før sagt — tilstede en fors
styrrelse i det fysiologiske grunlag for almenfornemmelsen. Således ved tils
feller av evfori og depression hos de maniske og melankolske.
2 Det er pneumograferi, som måler åndedretskurven, ved at en gummisekk
runt brystet blir trykket sammen, når man ånder ny luft inn og dermed uts
vider brystkassen; dernest sfygmografen som hviler på en pulsåre og tegner
op pulskurven; endelig plethysmografen som måler hvorledes et lem, f. eks.
armen, kan vokse eller minke i omfang.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
