Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 1. Følelsens grunformer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
187
ikke ensartet. Tilsist er det som tegnes ned fysiologisk av art,
legemlige tilstandsendringer i karsystem og i hjerte* og åndes
dretsorganer. Det psykologiske som stikker bak får en friste å
få frem på ånnen måte. Og her er det den ulempen, at det er
så mange feilkilder forhånden. Det gis inbyrdes like sympto*
mer til nokså forskjellige rørelser i sjelen. Et menneske kan
bli både rød og blek av mange grunner. Imidlertid er tekniken
med de forsøk man steller til, stadig blitt finere, og ved selv*
iakttagelser har man kunnet inhøste noen erfaringer som for*
tjener omtale.
Den første som arbeidet mere grundig med eksperimenter
over følelser var den danske psykolog Alfred Lehmann. Senere
har E. Weber (Der Einflusz psychischer Vorgänge auf den
Körper, 1910) og andre fortsatt hans verk; nu sistpå i Norge
Helga Eng, gjennem et arbeide om Barnets følelsesliv i sammen*
ligning med den voksnes, 1921. Det er gjennem disse arbeider
blitt lagt lys særlig over forskjellen mellem rolige sinstilstander
og affekter, mellem lyst* og ulystfulle sjelelige rørelser. Speci*
elt har man kunnet konstatere efternevnte fakta1: Ved lyst
blir åndedraget mere fort og mere overfladisk; pulsen blir
mere sterk og full, men også gjerne mere langsom. Omvendt
ter virkningen av ulyst sig: Blodet rinner da mindre fullt,
pulsen blir lavere, og går gjerne fortere. Dog er her noen
individuel forskjel, og endel endrer forholdene sig med de
emner man i hvert tilfelle bruker som lyst* eller ulystvekker.
Almindelig viser det sig, at åndedraget blir ujevnt eller endog
rent kan stoppe op et lite bil, når et menneske blir sterkt rystet,
kommer i sinsoprør. — Interessant er den rolle, opmerksom*
heten spiller ved lyst* ulystkjensler. Følelsene tåler ikke å være
objekt for tanken.2
En kan ikke holde ved å «stirre» på dem. Vil man legge
merke til hvordan en føler sig ved dette eller hint, så smutter
følelsen bort. Sammeledes med sinsrørelser som begeistring,
glede, vrede. Analyserer man den pinende eller gledende rø*
reise i sitt indre, så blir den mere sløv. Den kan da rent
dovne av; de nye tanker, de som ligger i selve analysearbeidet,
de drar inn et system med egne følelser som vil opta plassen
for de gamle, dem man egentlig var ute efter. Med det høver
en egen kjensgjerning fra området for den menneskelige selv*
tukt. Kvier en for noe, føler sig ille ved noe en fornemmer
1 Til å vekke lystsymptomer har man ved disse prøver særlig funnet
lukt skikket, til å vekke ulystsymptomer smak.
2 Et uttrykk for den artsforskjel det er mellem disse to elementer i
sjelen, kan man bl. a. øine i den instinktive uvilje hvert menneske, med en
ikke altfor overfladisk natur, har mot å opleve, at det som rører ens sinn
blir gjenstand for omtale på samme vis som annet man kan ta op som emne
for tanken mann og mann imellem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
