Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 2. Følelsens særskilte kjennemerker - b. Føleisene og tankelivet. Forestillingsfølelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
191
har meget å si i denne sak. Skulde en gjøre overslag over
hvad som drager og lokker en mest i livet, så vil man gjennem*
gående bli vist til tankens verden. Det er den som mest står
tor styret når en baler og kaver for å nå sine ønskers mål.
Tar en for sig en tilsynelatende så sansebundet nytelse som
rusdrikken, vil man få denne påstand stadfestet. Det man at*
trår gjennem alkoholnytelse er et velvære som skriver sig fra
tilstanden i tankelivet. Ved å drikke sig en rus opnår man å
holde alle de forestillinger fra livet, som legger tvang og tyng*
sel på en, mens slusene åpnes for slike forestillinger, som gjør
livet lyst og fritt; alle de gilde tankene kommer flyvende til
en, som rettene på duken til gutten, som krevde melet sitt igjen
hos nordenvinnen.
En egenhet ved følelivet er det man kunde kalle for irradia*
sjonsforeteelser. Føleisene kan farve av på andre tilliggende
emner i medvitet. En gleder sig ikke bare over selve sanse*
emnet, men får også elsk til slikt som følger med, enda sam*
holdet det dreier sig om kan være i og for sig uten reel be*
tydning. Har noen et personlig minne fra et møte med en
elsket, så får man det sted kjært, der møtet skjedde. Stundom
kan saken utvikle sig til den rene fetischisme overfor tingene i
nærheten av den tilbedte1. Føleisene føres over, uten at noen
fornuftig tanke skaper bindeleddet. — Dette avgjør i stor mon
hvad vi regner for godt eller vondt, hvad vi liker eller misliker,
skyr eller attrår. Ting som vi i og for sig ikke bryr oss om,
kan i visse høver komme til å bli oss kjær og få en helt ny
svip av nytelse; da nemlig når de er middel til å nå dit man
lyster, få tak på noe man gleder sig til. Et eksempel har man
i følelsen overfor penger. Det er ikke metalstykkene selv som
lokker en, men tanken på alt det en kan få for dem. Dette
er også hemmeligheten ved drankerens kjærlighet til flasken.
Tanken styrer tungen ikke bare når en taler, men også når
en tar sig en smak. Drikken får en lokkende smak av det at
en nyter den med tanke på den rus en skal få. I den mening
taler vi om at en mann har fått smak på noe, f. eks. fått smak
på flasken.
Loven om irradiasjonen hos føleisene har tilført livet en egen
type verdienheter: nemlig symboler av forskjellig art. En fø*
lelse man har for noe blir glatt overført på et tegn for samme
ting eller på en gjenstand som er lånt fra samme sammenheng.
Historien vrimler med eksempler. Et sådant har man i noen
religionskriger mellem troende kristne. Striden om tilbedning
av billeder har denne psykologiske bakgrunn. Krucifikset fikk
1 Imogene hos Shakespeare sier til en påtrengende beiler, om sin mann:
«Hans gamle klær som kun har rørt hans legeme, er for mig langt mer enn
hvert et hår på dig »
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
