Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 2. Følelsens særskilte kjennemerker - b. Føleisene og tankelivet. Forestillingsfølelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192
noe av den samme kjærlighet som den korsfestede selv. I mel*
lemalderen bar ridderen en sløife med sin dames farver. Den
fikk hans hjerte til å banke, som om han hadde hende selv ved
sin side Det er nok å heise flagget, så kommer de varme
tanker for vårt fedreland op. — I verdsetningen er metoden
meget skittende. Det er ikke altid lett å bli klok på de tan*
ker og motiver som avgjør tarifen for de forskjellige emner.
Man kan spore faste lover, og man kan få intrykk av nøkker
og griller. Tilsist skjuler ledemotivet sig i individets særegne
natur, dets vaner og personlige erfaringer. Ofte er det som
holder følelsen fangen tilsynelatende eller tilørelatende den rene
småting; en har slått sig tilro med en viss tingenes tilstand og
kvier sig ved hver aldri så liten forandring. Det hender at
folk bær sig ille, bare fordi de har mistet noe sådant som
blyanten sin. De likte den just i den formen, og hvem vet
om de noensinne finner maken? I samme linje ligger savn av
ting med såkalt affeksjonsverdi. Tingen blir den synlige bærer
av minner for en. Den er alene om det og kan ikke tilsvares
av noe annet1. Mange gjemmer på leketøiet fra barneårene og
vilde ikke miste det for aldri det. Og brudekjolen får ligge
til de sene år. Ingrid Sletten av Sillejord hadde hverken sølv
eller gull, men en liten lue av farvet ull, som hun hadde fått
av sin mor.
Som verdiøkende kan to ting ofte veie tungt. Det, om noe
kom for første eller siste gang. Om det har første eller siste
plass i rekken. Den gamle sportsmann skulde ennu kunne
peke ut stenen han stod på, dengang han som smågutt trakk
sin første fisk. Hestehoven er en simpel kurvblomst, som vi
under vanlige forhold ikke vilde vørre. Men det er den første
blomst som tyter frem av lerbakken om våren. Det gjør den
tiltrekkende som den ser ut. Die letzte Rose har fått sin spe*
cielle sang. Reisende som kommer tilkort med provianten,
maler levende for oss festen ved siste ordentlige munfull. Og
den siste cigaret kunde i den rasjoneringens tid vi har gjennem*
gått, inspirere en dikter til en særskilt lovsang.
Talløse er bevisene på, at tankene kan stå tykt og tett om*
kring føleemnene og påtrykke dem sitt avgjørende stempel.
Men til det kommer at emnet for følelsen bent frem kan være
et tankeinhold, uten at noen sansning er tilstede. Disse fore*
stillingsfølelser kan stundom merkes rent overveldende. Slik
som det menneskelige sjelsliv har utviklet sig, er det ikke altid
sanseoplevingen som samler de sterkeste følelser om sig, ofte
er det de tanker man gjør sig om en sak 2. Vi er her inne på
1 Eksempler i skildringer av livet i skyttergravene i Henri Barbusses
mesterlige bok Le feu.
5 Et muhamedansk sagn om døden og eremiten forteller: Døden hadde
det erind til en by å føre koleraen inn i den; på veien møtte den en eremit.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>