Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 2. Følelsens særskilte kjennemerker - b. Føleisene og tankelivet. Forestillingsfølelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
195
ner, som er helt ør efter en eneste ting. Alt hvad de kommer
over, øder de op for å mette den lyst de treller under (drankere,
morfinister, spillere o. a.). Andre igjen, særlig kværulanter de
kalles, ikke bare gjør harm på sig selv, men volder også andre
direkte bry. Deres føleliv er instillet på et eneste mål. Det
vil de presse frem gjennem tykt og tynt, og kjærer ikke om
noe annet. Alt blir tydet og tolket til gunst for den ting de
har satt sig i hode. Det som for et objektivt omdømme måtte
tjene som motgrunner og vise at man tok feil, blir forklaret
bort. Eller vedkommende lukker øre for det. I de vitnemål
som andre gir, øiner han bare onde råd og sammensvergelse.
A helbrede noen for slik lyte er ikke lett. Det virksomste
botemiddel er å få en annen følelse op i medvitet, en som kan
rivalisere om makten med vrangfølelsen. Den ene følelse får
en nemlig til å glemme den andre. Det gis her et naturlig hier*
arki. Den som har tapt en kjær ved døden glemmer omsorgen
for å pynte sig. Den store følelse på bunnen av sjelen danner
likesom underlaget som bestemmer ens måte å ta tingene på.
Ofte skjønner en det ikke selv. En tanke skyter med engang
op, og man overraskes selv av hvor meget den har å si for en.
— Man kan skille mellem de flyktige følelser som sååsi kruser
overflaten, og grunfølelsen i hugen. Denne grunfølelse skifter,
eftersom personligheten har det i det store og hele. Vi taler
om stemningen hos et menneske. Den avgjør retningen for
følelsene i det givne øieblikk, og den røber sig snart. Idag er
han i det hjørne, sier man om et menneske, og vet hvor man
har ham. Med de enkelte deler i stemningen er det derimot
mere på det usikre. Dem kan det være vanskelig å analysere
frem. Dreier det sig om sansefornemmelser, så er følelsen mere
entydig, mere bundet til emnet. Ved forestillingsfølelser rår et
skiftende forhold av gjensidighet. Snart vekker følelsen en ny
forestilling til live, snart er det en tanke som ikke slipper en
og som holder en bestemt følelse oppe. Et menneske stråler av
glede. Straks tar fantasien til å virke. Opfinsom får den frem
nye tanker av det slaget som en liker å dvele ved. Stemningen
utfører likesom et arbeide for egen regning bare for å holde
sig oppe; fører på den måten en kamp for sitt eget tilvære og
drar evig nye tankeemner inn for å nøre sig; langt bortliggende
ting skyter op i minnet, emner som ikke har annet tilfelles
med hovedemnet enn det, at de kan gjøre en glad eller gjøre
en sorgfull de med.
I særlig grad er forestillinger med rot i de såkalte høiere
sanser flinke til å sette føie* og tankelivet på mange vis isving.
Et eksempel på slik produktivitet foreligger i den merkelige
foreteelse som er blitt kalt farvehørsel (audition colorée). Et
tonestykke, en lyd av en eller annen art blir ført frem. Det
vekker tanken på andre sanseintrykk med et bestemt følelsespreg ;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
