Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5te del. Den almindelige form for åndslivet - 2net kap. Følelsen - 11te tillegg. Lystfølelsen og det sjelelige likevektsproblem - 3. Følelsens teori
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
197
natur anlagt pä aktivitet. Selve den psykologiske grunplan for livet råder
en derfor fra å speide efter den sum av lyst og nytelse som kan falle i skjø*
tet på en, og råder en heller til å vende sine tanker og styre sine følelser
mot det mål å være virksomt med på å bygge op den verden man lever i.
3. Følelsens teori Hvorledes blir føleisene til? Hvad har
de som fysiologisk grunlag? Blandt de forskjellige teorier er
særlig en meget radikal, den såkalte sensualistiske lære om fø*
lelsen. Dens målsmenn er særlig dansken Carl Lange og ameri*
kaneren W. James. De viser til efternevnte kjensgjerning: Ved
føleisene, især når det er en affekt tilstede, gis det et såkalt
sekundært stadium. Det kommer frem noen specielle tilstander
i våre organer, mens en følelse sååsi skyller henover en. Blod*
karrene i legemet vider sig ut eller snøres sammen; det skjer
noen forandringer i hjertets slag og med åndedraget; det følger
noen uvillete bevegelser med lemmene o. s. fr. Alle disse fore*
teelser i legemet virker tilbake på hjernen og øker affekten.
Det har man lenge forstått og inretter sig efter det. Man ser
en fare op, bruke og bære sig ille. Vent til sinnet har lagt
sig, sier man da; nu er han for opsatt, for eksalteret til at det
er noe utkomme med ham. På asyler gir lægen ordre om at
den rasende gale skal i seng. Lægen regner med, at bølgene
går mindre høit i sjelen når legemet kommer til ro under dy*
nen. W. James, C. Lange og andre resonnerer nu slik: Det
som går under navn av følelser, det er alt tilhope ikke annet;
det ligger i dette. Lange fremhever særlig forholdene i lege*
mets karsystem, andre viser til processer i involdene. Alle disse
teoretikere samstemmer i at nøklen ligger i rent legemlige for*
andringer, forandringer i karrinnervasjonen, i hjertevirksomheten,
i åndedrag, i muskelspenning i lemmene og i ansiktet. Disse
reaksjoner eller bevegelser løser ut visse fornemmelser, organ*
fornemmelser, og vi kaller slike fornemmelser for følelser. James
utvikler sine tanker om saken på denne måten. Det er noen
kjensgjerninger vi opfatter eller noen ting vi tror. Vanlig mener
man da, at sådant vekker følelser hos oss, og at disse følelser,
at sinsstemningen efterpå får et legemlig uttrykk. Men det som
virkelig skjer er det omvendte. De forandringer det tales om
i legemet, de melder sig, straks en har opfattet eller tenkt den
ting som hisser og uroer en. Og det som vi gir navnet følelse
er dette at vi fornemmer disse samme forandringer i vår legem*
lige tilstand1. «Vi er bedrøvet fordi vi gråter, vred fordi vi
slår, redd fordi vi skjelver. Det er ikke rett, når det heter, at
vi gråter, slår eller skjelver, fordi vi er bedrøvet, vred eller redd.»
1 Hver følelse blir da resultanten av en sum av elementer, og hvert ele*
ment blir forårsaket av en fysiologisk proces av en art vi allerede kjenner.
Elementene er alle organiske forandringer, og hver av dem er refleksvirknins
ger av det opskakende objekt (James).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
