Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 1ste kap. Opmerksomheten - b. Virkninger og symtomer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
205
En har trang til å samle sitt sinn. Regelen er: En ting av gan*
gen! Har man to ting fore, så blir det gjerne til at det går
istå med den ene. Der er f. eks. en ute og går, og har i hode
en tanke som tar ham sterkt. Av sig selv kommer gangen til
å saktne. Når samtalen mellem to spaserende blir riktig ivrig,
så bråstanser de. På samme tid å lytte til et foredrag og tenke
på moro er hverken lærerikt eller morsomt.
Størst røre voldes, når samstundes flere påvirkninger fra ulike
sanser eller flere intrykk fra ulike hold setter inn på en. En
husmor liker ikke at konversasjonen ved bordet blir altfor dyp*
sindig. For da kommer det ikke til sin rett, hvor godt maten
smaker. Praktisk har man her en metode for å få tanken bort
fra sådant som er leitl.
Med øving kan man dog lempe noe på den strenge lov om
bare å gi sig av med en ting. Ragnar Vogt har i sin eksp.
undersøkelse Ober Ablenkbarkeit und Gevöhnungsfähigkeit,
Kraepelins psych. Arb. 3 bd. 1901 godtgjort, at sjelen har en
tilbøielighet til å greie hovedvanskeligheten ved et vedvarende
arbeide, i en bestemt stund, nemlig da når det andre vedvarende
arbeidet byr på de minste vanskeligheter2. Det kan lykkes, på
samme tid å si noget frem og skrive ned noget annet som en
kjenner godt. Men da må den ene av de to virksomheter skje
nokså automatisk. Man kan iaktta dette ved skrivning. Or*
dene, de ord vi tar over leppene, er jo lydbilleder; men i vårt
medvit blir de under denne operasjon representeret som skrift*
billeder, og disse skyter frem rent mekanisk, paralelt til det vi
tenker på. Skrifttegnene har associeret sig fast med lydbilledet
og med tankebilledet. Ved skriftlig arbeide er gangen for den
sjelelige virksomhet denne: Alt imens man med hånd og øie
dveler ved nedskrivingen, arbeider tanken på sitt vis, iler frem
mot det neste som skal uttrykkes. En tenker på det en skriver
og bryr sig — ofte til stor ergrelse for leseren — ikke stort om
skriften. Likevel er man jo egentlig optatt med to ting; en
enser på samme tid, at tanken får skikk på sig, og at skrift*
billedene blir formet.
Likesom opmerksomheten har en tilmålt spenvidde, således
er den avgrenset i varighet. En makter ikke å tviholde noe i
opmerksomheten utover en viss, meget kort tid. Sjelen arbeider
1 En passager skulde på en varm sommerdag reise gjennem Gotthard*
tunnelen, og gruet sig sterkt. Forinnen toget kom så langt, hadde det å pas*
sere flere andre tunneler. Det visste hun, men det var den lengste det stod
skrekk av. Da stunden kom, at man var i den, billte en medreisende henne
inn, at det bare var den nest foregående før den eviglange Gotthards tunnel,
og inviklet henne i et veddemål om hvor lenge gjennemfarten kunde dryge.
Dette gav hende annet å tenke på, og hun slapp fra affæren uten noe nevne*
verdig ubehag.
3 Analogt vil en sanger passe på å dra pusten i slike stunder, da det
røiner minst på for sangytelsen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
