Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 1ste kap. Opmerksomheten - c. Teorien - 2net kap. Hukommelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
207
evne som gjør at begrepene blir mere klare, faste og sjelelig ut*
fylt. Den virker av egen kraft. Wundt drøfter appercepsjonen
som en del av viljespsykologien. Den er ment å skulle dekke
fenomenene i opmerksomhetens psykologi. Men igrunnen er
begrepet en metafysisk størrelse; psykologisk sett oplyser det lite.
Opmerksomheten er en grad, en sterk funksjonsgrad for
medvitet. Vi selv føier hos oss et visst opbudd av åndsmakt,
vi merker vi er optatt av noe. Men hvor har vi roten til dette
sjelsfenomen? For å forklare det må vi ty til de nervøse een*
tralorganer og akte på, om det skulde være noen nøkkel å finne
der. En lære hos Exner kan det passe her å minne om: En
lære om refleksforeteelser. Somme reflekser blir hemmet, andre
påskyndet. Det hender at flere irritasjoner virker inn på centrene
på samme tid Virkningen for de subkortikale centrer er da
den: Enten summerer disse påvirkninger sig. Den ene beve*
gelsen bare skynder på den andre. Eller det omvendte skjer.
Irritasjonene stritter mot hverandre. Bevegelsene hemmer hver*
andre. Det hele dreier sig om ubevisste processer i organis*
men. Men noe paralelt må en vel tro kan skje i hjernebarken,
i de nervecentrer som er sete for de høiere bevisste foreteelser.
I denne sammenheng kan anatomien komme tilhjelp med et
faktum fra det nervøse ledningssystem: Det gis så mange tver*
ledninger. I nerveapparatet volder disse tverledninger at be*
vegeisen kan få en varieret gang. Bevegelsen kan ta fatt helt
enkelt, men lenger frempå krysses med andre og bli inviklet.
Av en eller ånnen grunn skjer nu en bevegelse glatt. Man for*
nemmer lyst ved den; eller den har skjedd ofte. Bevegelsen får
da en typisk form. Den følger støtt en eneste bane. De øv*
rige nerveledninger holdes utenfor. Sjelelig motsvares det av
klare intrykk. Denne sikre veibrytning for nervestrømningen
vilde da psykologisk føles som en tilstand av opmerksomhet. —
Om en nervebevegelse går glatt av eller skjer under motstand,
vil avhenge bl. a. av en ting; av den nervebevegelse som gikk
i forveien. Opmerksomheten hefter, som før sagt, særskilt ved
intrykk, når andre av samme sorten allerede har været der.
Annet kapitel.
Hukommelsen.
For hver ting som har nådd til oss blir det tilbake i sjelen
et spor. Tingen virker efter. Samme ting eller nærpå de samme
kommer frem igjen. Som en tanke man tenker, eller som en
kunst man øver. Denne side ved sjelen heter hukommelse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
