Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - b. Vilkår for hukommelsens liv og tilstand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216
virkning? Vi får prøve spørsmålet på de ekte tilfeller; under
kritiken skal vi ha det første eksempel for tanken.
Det vil da vise sig, at kjernen i saken er en annen. Når
en lysbille i det skildrete tilfelle minner om stjerneskudd, så
har det denne psykologiske grunn: En forestilling skyter frem,
her forestillingen stjerneskudd. For å forklare dette er det ikke
nødvendig at hele summen av egenskapene i emnet står frem i
ens medvit. Et par egenskaper kan greie det, ja bare en kan
være nok. Det andre gjemmer sig av i medvitet, en kan helt
abstrahere fra det. I nærværende tilfelle har tanken ikke latt
sig stanse av at et og annet feilte: Den passende størrelse i
billedet, den rette form på kurven i bevegelsen o. s. fr. To*tre
egenskaper samstemmer på begge sider, og det gjør utslaget.
Det er samme lysglans, samme uventede bevegelse, samme bak*
grunn i himmelhvelvet. Og her har vi det teoretiske hoved*
punkt ved saken. Det karakteristiske er det det hele står på.
Og kommer det frem, det hovedsakelige, så reiser det i vår
sjel billedet av tingen selv. Det gjør så ifølge en associasjons*
lov; men denne lov er ikke den om likhetsassociasjonen, men
om associasjon mellem del og det hele. Et lite legeme i lysende
bevegelse henover nathimlen er det karakteristiske ved et stjerne*
skudd. Da derfor noe sådant blev sanset, vakte det tanken på
stjerneskudd; hoveddelen drog helhetsemnet efter sig i tanken.
Det ene moment skapte et slags (illusorisk) gjenkjenning. —
Her har vi båndet mellem fantasiforestillingen om stjerneskudd
og sansebilledet av en lysbille. Noe lignende er å si om
eksemplet som fremstillet den andre formen av såkalt likhets*
associasjon Soldaten og postbudet berørte hinannen i dette
tilfelle i tilskuerens tanke, ikke fordi billedet av den ene dekket
billedet av den andre, men fordi tilskueren hadde ferdig i sitt
sinn en tanke som gjorde det disse to billeder samsvarte i, til et
avgjørende moment; (andre sidetanker er så senere helt naturlig
kommet inn på samme sporet). Den ene mann kom slentrende
forbi på en tid eller på et sted der tilskueren ventet den andre;
soldaten kom mens han ventet på postbudet. En annen gang
går det annerledes. Ute på krigsskueplassen fornylig var fantasi*
livet instillet på annen måte. Der var det visst ikke mange
som tenkte på postbud og brev, når en soldatskikkelse dukket
op. Vi får altså ikke likhetsassociasjon, men en felles utgangs*
forestilling og en associasjon mellem deler i en helhet.
Den tanke eller det tankekompleks som volder en associa*
sjon av den her skildrete art kan naturlig skifte efter forholdene
og efter individene. Hvad for egenskap som veier over, kan ikke
sies på forhånd, det er et spørsmål om opmerksomhet og instil*
ling hos den enkelte. En kan ikke regne ut i forveien hvad
som gjør et bestemt tankebillede aktuelt; snart er det dette,
snart hint som volder, at en side ved en sak vekker tanken på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
