Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - b. Vilkår for hukommelsens liv og tilstand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
215
Eksempel: En mann sitter i syden ute en sommerkvell efter
at det er blitt mørkt. Rett som det er, flyr en lysbille (sankt*
hansorm) gjennem synsrommet. Straks skyter hos ham op tan*
ken på et stjerneskudd. Insektet er her a; slik som det be*
veger sig, minner det om et stjerneskudd, b. Det strålende
lille legeme, den uventede bevegelse, himmelhvelvet som bak*
grunn, alt dette er som når en oplever et stjerneskudd; a har
egenskapene x y z tilfelles med b, og tanken på b skyter op.
— Zoologien lærer om et eget fenomen, særkjent ved at denne
likhetsassociasjon spiller en stor rolle; det er mimicry. Insekter
ligner f. eks. i form eller i farve på andre dyr eller på plante*
deler og blir tatt for dem. Deres fiender ser dem med deres
villedende trekk. Med dette intryksbillede associerer disse for*
følgere da en tanke på noe de ikke vører å ta. Det berger
insektene mot fare fra den kant. De har i dette et vern under
livskampen.
Den andre formen kunde en kalle den uekte likhetassocia*
sjon. Den ser slik ut: En iakttar a; a har egenskapene x y z
(o. s. fr.) Egenskapene x y z eller et par eller kanskje bare
en av disse egenskaper finnes også hos b. Med b er forenet
forestillingen c. Og nu skjer dette: Fra a som en oplever,
tar tanken en egen vei. Den hopper over b eller bare
såvidt snerter b for å stanse ved c; a blir altså associeret med
c, fordi a hadde likhet med b, og b hang sammen med c. Man
har kalt dette for associasjon eller reproduksjon "på grunn av
stedfortredende utgangsforestilling. Eksempel: Jeg ser en sol*
dat. Han er i uniform (egenskap x). På frastand tar denne
uniformen sig ut som kledningen hos et postbud (hos b). Nu
vil forestillingen et postbud lett dra efter sig tanken på et brev.
Og det som kan hende er da dette: Jeg har sett en soldat (a).
Fordi han minner om et postbud (b), kommer jeg til å tenke
på et brev (c). Det som foreligger psykologisk her er en egen
komplikasjon. Det er en forening av såkalt likhets* og berø*
ringsassociasjon. Det avgjørende er den likhet som virker løn*
lig med. Derfor får tilfellet navn av likhetsassociasjon
Er det nu virkelig likheten som her på selvstendig måte gjør
tankelivet produktivt? Høffding mener ja og har en egen lære
om tingen, taler om den reproduktive kraft som skjuler sig i
likhetsintrykket. Han har for dette inført begrepet bekjent*
hetskvalitet. Somme intrykk får et særpreg for oss ved denne
kvalitet av noe kjent. Har Høffding rett? Gis det en elemen*
tær lov for forestillingsforbindelsen svarende til denne likhets*
1 Et annet eksempel kan tas fra Alexander Kiellands novelle «En ape=
kat». De første ord L den opleste opgave lignet på dem, som eksamens*
kandidaten hadde lest i teksten omkring apekattegningen, og nu associerte
hele resten sig til dette faste punkt i minnet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
