Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - c. Å gjennemføre, lære, glemme og huske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
220
har uanete resourcer. Som uttryksmiddel har det flere former.
En kan skille mellem fire: Et som ytrer sig gjennem fakter,
det såkalte geberdesprog; dernest et gjennem lyd uten ord, det
er gråt, skrik, latter o. 1.; for det tredje det som egentlig menes
med talesproget, den muntlige tale. Med støtte i ordene som
lydbilleder, fremgått av den menneskelige tale, har slekten skapt
et fjerde middel for å uttrykke sig, i skriften, den skrevne eller
trykte fremstilling som så leses l.
Så er det de to andre nevnte hovedpunkter ved hukommelses*
problemet: at en lærer, og holder på det lærte, minnes det. Et
viktig begrep blir det her først og fremst tale om: prinsipet
om gjentagelse og innøving: at en atter og atter, eller at en varig
og med ettertrykk dveler ved et emne. — Det sjelelige arbeide
går ved hukommelsen ut på noe dobbelt: Det ene er å merke
sig noe under en enkelt opleving, det andre å prente sig noe
inn med møie og flid. Spør man hvad som sitter igjen i min*
net efter at en er blitt var et eller annet, så ligger svaret i at
det er avgjort med ens almindelige merkeevne, ens evne til
umiddelbart å holde fast på intrykket. Denne evne er ikke
helt det samme som innøvingsevnen, som syner sig i den tro*
skap man utfolder i å holde noe i varig minne. Særlig dette
siste anlegg sikter man til med ordet om den mer eller mindre
gode hukommelse, et menneske er utrustet med.
Det gis mange måter å prøve hukommelsen på. En forsøks*
person oplever flere intrykk samstundes eller efter tur, og skal
derefter gjøre rede for dem. Han går ivei med å reproducere
og får noe frem. Det må da vel sies å representere hvad han
har beholdt av det hele? Ikke fullt så! Ikke hele vinningen
kommer i dagen på den måten. Påvirkningen hos ham har
følger som går videre Det er enda en rest tilstede, og den
må en søke greie på ved nye prøvemidler. Hukommelsesstudiet
har på dette felt ført til, at man har utarbeidet bestemte me*
toder for å løse opgaven. De viktigste prøvemetoder er disse:
De tiloversblevne delers metode, med avarter i rekonstruksjons*
1 De 3 første sprogtyper har utviklet sig direkte av medfødte anlegg
som har funnet fast form i slektens historiske liv. Men skriftsproget hviler
på en speciel kunst, med sin kjerne i lesningens psykologi. A lese skjer —
hvor det dreier sig om fonetisk skrift — på den måten, at øinene farer frem
over linjer med skriftbilleder. Disse øienbevegelser blev studeret først av
Javal 1879, senere av Erdmann og Dodge. Det går i rykk fremover, avbrutt
av pauser; 3—6 slike lesepauser faller på linjen, men tallet på dem økes. leser
man nøie (f. eks. korrektur). Lesepausene varer mellem ’/* og V2 sekund.
Og det er i dem man opfatter teksten, ikke under rykket, som går lynsnart
(bare varer noen få tusendedeler av et sekund). Hovedsaken er, at den lese*
kyndige ikke leser bokstaverende, men på grunlag av helhetsbilledet til ordet
(NB. formkvaliteten!).
Ved stille lesning kan en greie ca. 500 ord i minuttet; tale kan en mellem
100—200 ord, skrive ca. 20 ord eller litt mere i minuttet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
