Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - c. Å gjennemføre, lære, glemme og huske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
221
og gjenkjenningsmetoden, læremetoden, sparemetoden, treffme*
toden, hjelpemetoden, og de tilfellige ordreaksjoners metode \
Om resultatet av disse metodiske studier er å si: For det
første har man fått vitenskapelig stadfestning på somt av det
man før tok for godt om hukommelsen; dernest er nytt kom*
met til. Som særlig viktig for tilstanden i minnet kan frem*
1 Den førstnevnte metode er en registrering, muntlig eller skriftlig, av
det en minnes straks efter prøven; rekonstruksjonss og gjenkjenningsmetoden
går ut på å gjenkjenne og ordne de elementer i et fremført billeds eller tekst;
material som man ialfall delvis har hatt for sig en fastsatt tid. Disse nær*
liggende metoder er blitt vesentlig utfyllt ved den eksperimentelle metode,
som Ebbinghaus i 1885 inførte i hukommelsespsykologien, og som gav ham
midler til å prøve denne sjelsevne efter naturvitenskapelige regler. Han laget
en hel hop stavelse r uten mening, rene lydkomplekser altså; de blev alle bygs
get på samme måten; hver stavelse måtte være ny, forskjellig fra de andre,
og ingen måtte i lyden minne om noe kjent ord. Stavelsene var sammensatt
av 3—4 bokstaver, to konsonanter og mellem dem en vokal eller dobbelt;
vokal (Eksempel: seb, ral, mud). Slike blev lest høit, eller en tok dem trykt
eller skrevet for sig og leste dem innenad, sålenge til en kunde si dem frem
feilfritt. Med det hadde man fått holdepunkter for å dømme om hukoms
melsen. Man regnet sammen tallet på de gjentagelser som blev krevet, eller
den tid det tok å lære det hele. Læremetoden er navnet på denne fremgangs;
måten. Man prøver det f. eks. med ulike lange rekker som skal læres utenad.
eller man sammenligner prestasjonene når rytmen ved inprentningen er for;
skjellig og merker sig hvergang differensene i de fremkomne verdier. Av
læremetoden er sparemetoden fremgått. Somme associasjoner er trots i læ»
ringen blitt for svake til å komme frem. Da lar man forsøkspersonen få så
mange gjentagelser, til han kan alt. Igjen teller man gjentagelsene og noterer
tiden som går med. Resultatet blir sammenlignet med det som skal til
for å lære helt fremmed stoff. Differensen uttrykker det man har sparet og
røber restutbyttet for hukommelsen.
Metoden hos Ebbinghaus er blitt utviklet videre særlig av G. E. Müller
og Göttingerskolen. Således er trejfmetoden blitt skapt: En rekke er lært
utenad, og forsøkslederen skrider til avhøringen; han tar bestemte ledd ut
av massen, og opgaven for forsøkspersonen er hvergang å nevne det ledd
som følger på i raden. Man noterer de rette svar (treffene) og dessuten tiden.
Det gir en målestokk for hukommelsen. Når man går slik frem, kan man
studere feilene og de ledd som er særlig utsatt for å glemmes. Man sammens
ligner teksten med de meget variable svar.
Metoden blir på en måte utfylt ved hjelpemetoden. Under arbeidet med
å si frem leddene kommer forsøkspersonen, rett som det er, til å stoppe op
eller mista sig. Man sier da det rette til ham. På den måten glir han over
skjæret uten helt å strande. Barna på skolen har teften av metoden, når de
ber om at man «skal sette dem på det». Man teller hjelpeordene og har
med det fått en viss målestokk for hukommelsen.
En plass for sig intar tilfellige ordreaksjoners metode. Et eller annet ord
blir ropt til en. Forsøkspersonen skal svare med det første ord som så faller
ham inn (Eksempel: vinter — sne; sorg — tårer. Olav den hellige — Stikles
stad). Tiden det tar i de ymse tilfeller er ulik, og forholdet mellem tilropss
og svarord kan forme sig på mange måter. Begge disse punkter gir insyn i
hukommelseslivet. — En kan reise noen anker mot denne metoden. Assos
ciasjonene er ikke entydig, og det er ikke lett å kontrollere det indre tankes
arbeide som skjer. En kan jo ha satt sig på det en vil svare, enda før tils
ropsordet lyder, og en svarer i ørsken, «økseskaft» på «goddag mann». Som
hukommelsesmetode er denne fremgangsmåten ikke de andre fullt jevnbyrdig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
