Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - c. Å gjennemføre, lære, glemme og huske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
226
sig gjeldende. Samme måten å føre sine lemmer på, samme
ordning av synsbilledene, samme intrykk av lyd! En kan f. eks.
ikke bli kvitt en melodi. Eller en har lært en gal uttale i et
sprog, tilegnet sig en uriktig fingersetning ved klaverforedrag,
lagt sig til et falsk slag i tennisspill. Feilen holder sig da hård*
nakket; det er ikke gjort med bare å vite, hvorledes man skulde
bære sig ad isteden.
Gir perseverasjonen bevis for, at minnet om et intrykk kan
festne i fremstående grad, uten at en selv var ment på noe så*
dant, så er gjentagelsen den form viljen arbeider med for å
stive minnet av. I hukommelsens psykologi vil derfor en rom
plass måtte vies denne side av saken. Rent teknisk har man
vunnet endel erfaringer, som nu skal nevnes:
A hope gjentagelsene op i utrengsmål står man sig ikke på;
bedre er det å fordele dem 1. Spørsmålet er da, hvorledes for*
delingen skulde skje, og den regel man er blitt stående ved
efter å ha prøvd saken eksperimentelt er: å la fordelingen strekke
sig så jevnt som mulig over hele læretiden1. Videre: I lærin*
gens økonomi spiller repetisjonen en stor rolle. Det spørres,
hvad som skulde være passende tidsavstand mellem læring og
repetisjon av det en har lært2. Her gjelder, efter de under*
søkelser som er utført av Jost, en regel som er blitt kalt loven
om associasjonenes alder. De eldste associasjoner sitter forhold*
vis best. Sett man har å gjøre med et tilfelle som dette: Man
skal lære om igjen en tekst, man engang tidligere kunde utenad;
det dreier sig om to tekstdeler, det ene stykke (a) hadde en
lært for to år siden, det andre (b) for noen få måneter siden.
Ved prøven viser det sig, at man på eksaminasjonsdagen kan
begge stykker like godt. Det kostet i begge tilfelle 8 gjenta*
geiser å greie emnet ordrett. Så lar man et halvt år gå og tar
igjen begge stykkene for sig. Det viser sig, at det må nye
gjentagelser til, skal en mestre emnene. Men denne gang ikke
like mange for begge lærestykker. Mens en for stykket b må
bruke kanskje hele 5 gjentagelser, slipper en for stykket a’s
vedkommende fra det med bare et par. Gjentagelser synes være
forholdsvis mere virkningsfulle, når første inprentning ligger noe
1 Er det forhånden en indre sammenheng mellem delene i et lærematerial,
som ved et sprog man skal lære, så synes det være det likeste en kan gjøre
å arbeide mest hver dag med opgaven; det moner mer, later det til, enn et
større tall med arbeidsdager, når disse er avbrutt av flere mellemdager da
man ikke sysler med emnet. Spørsmålet er forøvrig enda ikke gjennemprøvd
eksperimentelt.
2 Et annet spørsmål som fortjener å bli prøvd eksperimentelt er den
skade som voldes ved perseverasjon. Har en f. eks. skrevet en opgave i
morsmål og skal omskrive den elier endog bare rette den, vil han merke, at
slikt arbeide en stund går tungt og klosset. Han er, intil nogen tid (hvor
lang tid?) er gått, som en fange i den tanke* og ordbygning han nu engang
har ført op.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
