Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - c. Å gjennemføre, lære, glemme og huske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
225
disse to punkter skapes dermed en speciel associasjon. Og den
skulde ikke være der. Den er til hinder når en skal si frem
helheten. I hukommelsens psykologi spiller den såkalte gene*
rative hemming overhode en ikke ringe rolle. — Imidlertid har
også helhetsmetoden sine ulemper. Somme tider passer det best
å arbeide efter det en kunde kalle pausemetoden; gjøre korte
stans her og der, men så gå videre uten å ta tilbake til ut*
gangspunktet, og således uten å ta enkeltavsnittene op til læring
for sig.
Det gis et sterkt bindemiddel mellem leddene i en rekke.
Det er rytmen. Enten en vil det eller ikke, så virker den
rytme som man falt inn i mens man leste. Og uvilkårlig pleier
en falle inn i en eller annen rytme. Den skaper komplekser
av leddene i læreemnet og styrker minnet1.
Våre intrykk har ved sig et moment av treghet. Er de
avstikkende, eller blir de budt gjentagende, så kan denne treg*
heten te sig nokså påfallende. Her blir å nevne et fenomen,
som er dradd frem i lyset under eksperimenter med hukom*
meisen, nemlig den såkalte perseverasjon. Ordet tyder på at
somme intrykk er seige og trenger på i sjelen. Hangen til å
perseverere kan styre flere vaner hos oss. Uforvarende stikker
sådant frem i tanken som vi selv ikke skjønner fremkomsten
til nettop da. Herbart taler i slike tilfeller om fritt stigende
forestillinger. Det er tanker og tilskyndinger som ligger ferdig
til å stå frem. Fenomenet utfyller de såkalte associasjonslover
til en bestemt side. Skal man gjøre rede for, hvorledes de
ulike inhold skyter frem i medvitet og kommer inn i vårt tanke*
liv, så må denne hang regnes med. Tankene, som de melder
sig, kommer ikke bare efter reglene for forestillingenes forbin*
deise, men også som følge av den her nevnte tendens.
Perseverasjon kan komme ved at intrykk er blitt gjentatt,
eller er blitt ført frem på en specielt intrengende eller påfallende
måte 2. Den syner sig særlig ved bevege*, syns* og høreintrykk,
og den merker sin mann. Til utrengsmål gjør en bestemt metode
1 Ved forsøk av Müller og Schumann med rekker som var inprentet med
en viss rytme viste det sig, at associasjonen mellem 2 ledd i samme takt er
fastere enn mellem to ledd, tatt av to forskjellige takter; det er likeledes
godtgjort, at den engang brukte rytme ikke uten skade blir skiftet om; er
leddene blitt brutt op og formet efter en annen rytme, så koster læringen
av en sådan omformet rekke like megen møie som å arbeide med en ny.
Det gis også, omfram rytmen, andre former for å artikulere lærestoffet på
under tilegningen, og hvergang de dermed erhvervete kompleksdannelser
blir utsorteret, skjer det med et visst tap for hukommelsen. Det er bl. a.
denne erfaring som ligger psykologisk bak uviljen hos skoleelever mot oms
bytte av lærebøker.
1 Den kjensgjerning at intrykkene persevererer særlig ofte straks etter at
de har været fremme i sanselivet, kunde få en til å trekke en paralell mellem
dette fenomen og de såkalte efterbilleder på sansningens område.
15 — Aall: Psykologi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
